NRK Meny
Normal

Fortviler over manglende oppfølging av utenlandsadopterte

Barn som er adoptert fra utlandet, har økt risiko for en rekke lidelser. Flere etterlyser et kompetansesenter for å gi dem og foreldrene bedre hjelp, men regjeringen sier nei.

Barnehjemsbarn i Rostov-on-Don i Russland

Barn som adopteres til Norge er ofte barnehjemsbarn, og krever derfor særskilt oppfølging, mener flere. Her er foreldreløse barn på et barnehjem i Rostov-on-Don i Russland for noen år siden.

Foto: VLADIMIR KONSTANTINOV / Reuters

– Det nye lovforslaget tar ikke godt nok var på den adopterte og familiene. Dette gjelder særlig etter at barna har kommet til sine nye hjem, sier Angelica Bråten i Utenlandsadoptertes politiske utvalg (UAPU).

I starten av april la regjeringen fram sitt forslag til ny adopsjonslov. Norsk-adopterte jubler over bedre rettigheter, mens flere utenlandsadopterte mener det er svakheter i forslaget.

Et eget kompetansesenter er et behov ifølge flere aktører, men regjeringen nedprioriterer dette i sitt lovforslag.

Angelica Bråten

Angelica Bråten i Utenlandsadoptertes politiske utvalg.

Foto: Privat

– Noen trenger oppfølging, men andre ikke. Tallene for utenlandsadopsjon går ned, og vi mener ikke det er riktig å lage et eget senter for denne gruppen. Det skal være hjelp ute i kommunene, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Økt risiko for adopterte

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (2013) viser at adopterte har økt risiko for en rekke lidelser og plager sammenlignet med befolkningen for øvrig. Utenlandsk forskning peker også på dette. Både nasjonalt og internasjonalt skårer adopterte lavere på skoleprestasjoner, alkohol- og rusmiddelbruk er mer utbredt og forekomst av selvmord og selvmordsforsøk er høyere.

Et av rådene som fikk bred støtte i høringsrundene rundt den nye loven, var et kompetansesenter for familier som har adoptert for utlandet. Utenlandsadoptertes politiske utvalg mener obligatorisk oppfølging av adoptivfamilier er viktig.

– Den nye loven tar ikke hensyn til adoptertes psykiske helse. Vi mener det er svært viktig at det er større veiledning etter en adopsjon. Ikke kun som barn, men også som ung og voksen, sier Bråten.

Laster innhold, vennligst vent..

Ni av ti kommuner uten rutiner

En undersøkelse (2015) viser at ni av ti kommuner ikke har oppfølgingsrutiner for å ivareta adoptivbarns særskilte behov i skole og barnehage. Dette ble avdekka gjennom en spørreundersøkelse i alle norske kommuner.

Adopsjonslovutvalget foreslo at foreldre og barn som er adoptert fra utlandet, skulle få bedre oppfølging etter hjemkomst.

Øystein Gudim, daglig leder Adopsjonsforum

Øystein Gudim i Adopsjonsforum.

Foto: Gunn Kvalsvik
  • Rett til å bli fulgt opp av rådgivere med særlig kunnskap om adopsjon og terapeutisk erfaring i inntil tre år etter adopsjonen.
  • Bufdir får ansvar for informasjon, veiledning og kompetanseheving av relevante offentlige instanser som kommer i kontakt med adoptivbarn og deres familier.
  • Ved større utfordringer henvises adoptivfamiliene til videre oppfølging i det ordinære hjelpeapparatet.

Hove-utvalget foreslo at det skulle opprettes en egen adopsjonsfaglig kompetanseenhet. Også adopsjonsorganisasjoner mener dette er et prekært behov. Blant dem Inoradopt, Verdens barn og Adopsjonsforum.

– Det er oppsiktsvekkende at departementet ser bort fra denne tydelige anbefalingen som er bredt forankra, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum.

Lavterskeltilbud i familieverntjenesten

Fosterforeldre har krav på lovfesta rett til hjelp, men ikke adoptivforeldre.

SolveigHorne

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Fosterforeldre gjør en jobb for samfunnet, og trenger veiledning og oppfølging. Adoptivforeldre skal også få hjelp, men gjennom det ordinære tilbudet i kommunene, sier Horne.

Departementet ønsker å jobbe for et bedre ettervern på andre måter. Blant annet ved å ha et tilrettelagt tilbud for adoptivfamilier i familieverntjenesten. I tillegg er det ønske om å utvikle bedre informasjon og veiledning digitalt til adoptivforeldre og hjelpeapparat.

Det er også foreslått at forberedelsene, i forkant av adopsjonen, skal være mer skreddersydd til utfordringer som kan komme.

– Barn som blir adoptert fra utlandet er i mange tilfeller andre lands barnevernsbarn. Vi kan ikke bare satse på at det går bra, sier Gudim.