Hopp til innhold

– Kjetil Rekdal burde ikke stått i medlemsregisteret

Idrettsnavn som Kjetil Rekdal, Runar Berg og Terje Håkonsen sto alle i medlemsregisteret til SOS Rasisme. De burde ikke stått der, innrømmer Kjell Gunnar Larsen.

Kjell Gunnar Larsen

Kjell Gunnar Larsen, tidligere daglig leder i SOS Rasisme, sammen med advokat John Christian Elden.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

På den fjerde dagen i rettssaken mot åtte tidligere valgte og ansatte i SOS Rasisme blei føring av organisasjonens medlemsregister sentralt. De åtte er tiltalt for grovt bedrageri for til sammen nesten 17 millioner kroner, men ingen erkjenner straffskyld etter tiltalen.

Aktoratet mener de åtte på ulikt vis har bidratt til at organisasjonen fikk utbetalt langt mer offentlig støtte enn de hadde krav på – blant annet ved å føre opp medlemmer som egentlig aldri hadde sagt ja til å være medlemmer.

Kjetil Rekdal, Runar Berg og Terje Håkonsen

Torsdag fortsatte aktor sin utspørring av hovedtiltalte og tidligere daglig leder Kjell Gunnar Larsen. Blant dokumenter som blei lagt fram for retten, var såkalte vervelister. Listene inneholder navn på nye medlemmer som eksisterende SOS Rasisme-medlemmer, kalt aktivister, hadde skaffa på sine ververunder.

I lister fra én av aktivistene dukka fotballspillere som Kjetil Rekdal, Runar Berg, Fredrik Stoor og Erik Hagen opp, på lik linje med snøbrettkjører Terje Håkonsen. Alle var i tillegg ført opp med tre innmeldte familiemedlemmer.

– På denne måten kunne SOS Rasisme få fire medlemmer per medlem, sa aktor Hallvard Gardshol Bjørndal i retten.

Fra aktivisten som meldte inn Rekdal, kom 320 medlemmer aleine.

Tiltalte: – De skulle ikke stått der

Tiltalte Kjell Gunnar Larsen innrømmer at disse vervelistene aldri skulle vært ført inn i medlemsregisteret.

Det er ikke noe lovbrudd å føre opp navn på vervelister, men lovbruddet skjer i det øyeblikket listene føres inn i medlemsregisteret, og de søker om statsstøtte, sa aktor.

I listene sto husstandsmedlemmer som var barn over 15 år, ektefeller og søsken som aldri hadde gitt samtykke til å stå i noe register hos SOS Rasisme – et register som seinere blei brukt som grunnlag for å søke offentlig støtte.

Larsen forklarte at ni av ti medlemmer kom nettopp gjennom slik verving. Aktivistene hadde samlinger, og reiste rundt på ulike festivaler og andre arrangementer som samla mange mennesker, og kom tilbake med nye medlemmer til SOS Rasisme.

Medlemskontigent på ti kroner

Medlemstallet i SOS Rasisme steg fra litt over 3500 i år 2000 til hele 37.873 i 2007. I åra etterpå var det så mange som 140.000 navn i listene, fordelt over flere år. Til sammenligning oppgir Den Norske Turistforening i dag å ha 270.000 medlemmer, Røde Kors 133.000 og Norges speiderforbund 18.500.

Organisasjonen hadde en medlemsavgift som var ti kroner, men aktivistene fikk vervepremier som var høyere enn dette. I retten kunne ikke Larsen opplyse noe mer om hvor høye vervepremiene egentlig var.