Forsvarer: – Tiltalte var ikke tilregnelig da han drepte

Advokat Tor Inge Borgersen mener 18-åringen var psykotisk da han drepte Sunniva Ødegård (13) på Varhaug i fjor sommer, og at psykosen ikke var utløst av rus.

Tor Inge Borgersen

Advokat Tor Inge Borgersen forsvarer 18-åringen som er tiltalt for Varhaug-drapet.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

– Jeg kommer til å argumentere for at min klient derfor ikke kan straffes, sier Tor Inge Borgersen.

Dersom Borgersen får gjennomslag i retten, kan klienten hans i så fall overføres til tvungent psykisk helsevern.

Overflytting av drapssiktet

Tilregnelig eller ikke? Forvaring eller vanlig straff? Alternativene er mange for den drapstiltalte 18-åringen når rettssaken starter i dag.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

De rettsoppnevnte sakkyndige, Tor Ketil Larsen og Dan Tungland, har derimot konkludert med at 18-åringens psykose drapsnatten var et resultat av at han hadde ruset seg på narkotiske stoffer.

På bakgrunn av dette mener Larsen og Tungland at den tiltalte var tilregnelig på gjerningstidspunktet. Psykose som er utløst av rus, og dermed selvforskyldt, fritar nemlig ikke for straff.

Alternativene er da vanlig fengselsstraff, eller forvaring hvis retten kommer til at vanlig, tidsbegrenset straff ikke gir et godt nok vern for samfunnet mot 18-åringen.

De sakkyndiges konklusjon er bare veiledende for Jæren tingrett. Det er dommerne som til slutt foretar en selvstendig beslutning når det gjelder tilregnelighetsspørsmålet.

– Vanskelige vurderinger

Psykologspesialist Pål Grøndahl har vært sakkyndig i en rekke straffesaker. Han har ingen rolle i Varhaug-saken, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Psykolog Pål Grøndahl

Psykologspesialist Pål Grøndahl sier det er vanskelig å vurdere hvorvidt en psykose er rusutløst.

Foto: NRK

– Hvis vi sakkyndige er i tvil skal vi konkludere med at det ikke foreligger psykose. Hvis dommerne derimot er i tvil, skal de falle ned på det som regnes å være til gunst for den tiltalte, nemlig at vedkommende er syk og skal ha behandling – og ikke straff.

– Hvor vanskelige er slike vurderinger?

– De er veldig vanskelige fordi ulike typer rusmidler har ulik effekt fra person til person. Kombinasjoner av rusmidler kan dessuten gi effekter som er kompliserte å forutsi, og det er heller ikke enkelt å fastslå hvor lenge ulike typer rusmidler blir i kroppen.

Høyesterett har slått fast at en psykose som fortsatt gjør seg gjeldende en måned etter at en person sluttet å ruse seg, ikke kan være rusutløst, og at den dermed gir straffefritak.

Hovedbegrunnelsen er at de fleste med en så langvarig tilstand av psykose, vil ha en alvorlig kronisk sinnslidelse.

Lang observasjonstid

Larsen og Tungland ba, i et brev til Jæren tingrett 12. september i fjor, om at den nå drapstiltalte mannen skulle innlegges til observasjon ved Regional sikkerhetsavdeling på Sandviken sykehus i Bergen.

Formålet var å holde ham rusfri i en lengre periode for å kunne gi en sikrere konklusjon.

Han ble innlagt 3. oktober og utskrevet litt over fem uker seinere.

Pål Grøndahl sier at det ikke er vanlig at siktede i straffesaker blir observert på døgnbasis over en så lang periode.

– Men så er jo dette en veldig spesiell drapssak med ung gjerningsmann og et ungt offer, og da er det forståelig at man prioriterer den høyt. Jeg kjenner ikke vurderingene her, men generelt kan jeg si at det klart styrker konklusjonen til de sakkyndige når observasjonen blir utført så grundig og omfattende som i dette tilfellet, sier han.

Ifølge Aftenbladet er den tiltalte for tiden innlagt med psykose på en psykiatrisk klinikk, men dette får ingen betydning for straffesaken fordi denne utelukkende handler om 18-åringens tilstand på tidspunktet for drapet.