Hopp til innhold

Vindmølla kuttet strømregningen med 400.000 kroner

Helleik L. Syse (26) sin unike sol- og vindmølleidé fikk lakseoppdrettere til å redusere dieselforbruket – og dermed også strømregningen.

Greig Seafood sin vindmølle.

Oppdrettsanlegget til Grieg Seafood på Nordheimsøya i Rogaland forsyner anlegget med fornybar energi.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Det er tøft å se hvordan det som startet som en idé, nå er på plass og snurrer, sier Helleik L. Syse, rådgiver ved Universitetet i Stavanger (UiS).

På Nordheimsøya i Rogaland er Grieg Seafood først i verden til å installere solcellepanel og vindmølle på et oppdrettsanlegg.

I snart 40 år har havbruksnæringen i Norge vært avhengig av strøm via sjøkabel eller store dieselaggregat, for å produsere nødvendig energi.

Nå viser teori satt ut i praksis at energi fra vind og sol er et mer lønnsomt alternativ.

Kine Breivik Bjelland (22), Ørjan Hadland (23) og Helleik L. Syse (27).

Kine Breivik Bjelland (22), Ørjan Hadland (23) og Helleik L. Syse (26) myser opp mot den ti meter høye vindmøllen.

Foto: Marte Skodje / NRK

Teknologien som nå produserer renere strøm på fiskeanlegget i Ryfylke, er basert på Syses masteroppgave.

– Vi ser allerede nå med cirka en måned i drift, at det er veldig store besparelser, sier Ørjan Hadland (23), lokalitetsansvarlig, Grieg Seafood.

Lønnsom teknologi

Fôring av oppdrettsfisk krever mye strøm. Og strøm ute på havet kan være svært kostbart.

Studien viser hvordan energi fra vind og sol kan halvere CO₂-utslippene på oppdrettsanlegg, og hvordan fornybar energi kan være mer lønnsom.

Solceller på oppdrettsanlegg i Ryfylket.

Verdens første fornybare laksefiskeoppdrett har en batteripakke tilsvarende en Tesla.

Foto: Marte Skodje / NRK

Ved å kombinere dieseldrift med vind og sol, anslår oppdrettsselskapet at de kan kutte strømregningen med nesten en halv million kroner i året.

– Det er lurt både for miljøet og lommeboka. Nå sparer vi rundt 36.000 liter diesel i året. En reduksjon på nesten 98 tonn Co₂, sier Andreas Kvame, adm. direktør i Grieg Seafood.

Andreas Kvame, adminstrerende direktør, Grieg Seafood.

Andreas Kvame, administrerende direktør, Grieg Seafood. Selskapet har satt som mål å kutte klimagassutslippene med 30 prosent per kilo laks frem mot 2030.

Foto: Marte Skodje / NRK

Oppdrettslaks sies å være en av de mest klimavennlige animalske proteinene vi kan spise. Men Grieg Seafood mener at oppdrettsnæringen må gjøre sin del for å kutte klimautslipp.

– Dette prosjektet er et veldig godt eksempel på hvordan næringsliv og universitet kan jobbe sammen, sier Siri M. Kalvig, adm. direktør i Nysnø Klimainvesteringer.

Kalvig var veilederen til Syse da han skrev mastergraden om fornybar energi på oppdrettsanlegg

– Oppdrettsnæringen er storforbruker av diesel, så dette kan bane vei for CO₂-reduserende tiltak i hele bransjen, sier Kalvig.

Siri M. Kalvig, adm. direktør i Nysnø Klimainvesteringer

Siri M. Kalvig, adm. direktør i Nysnø Klimainvesteringer.

Foto: Marte Skodje / NRK

Starten på noe stort

Verdens første fornybare fiskeoppdrett har en batteripakke tilsvarende en Tesla. Når generatordriften blir slått av, kan sol og vind forsyne anlegget med strøm i 16 timer.

Når NRK besøker anlegget i Nordheimsøya i Ryfylke er solen sterkere enn vinden. Da er det energimessig mer gunstig med solcellene på taket.

De ansatte ved anlegget kan til enhver tid sjekke hvor mye energi som er produsert, og hvor mye de har de spart.

Ørjan Hadland (23) og Kine Breivik Bjelland jobber begge i Grieg Seafood.

Ørjan Hadland (23) og Kine Breivik Bjelland (22) jobber begge i Grieg Seafood. Arbeidsplassen deres er først i verden til å installere solcellepanel og vindmølle på et oppdrettsanlegg.

Foto: Marte Skodje / NRK

Mulighetene er mange og Syse tror dette kan være starten på noe enda større.

– Kanskje kan det å kunne produsere energi til oppdrettsanlegg være et startskudd for å få til offshore wind? Og kanskje også offshore solceller, sier han.