Forskjellig krav til kvinner og menn i forsvaret og politiet – ikke i brannvesenet

– Jeg tenkte lenge at det burde være like krav, men jeg tror de går glipp av mange flotte kvinnelige kandidater, med ferdigheter som kunne gjort dem til gode brannkonstabler, sier Helene Nærum Narmoe.

I forsvaret jobbet Narmoe som brannvernsoldat – forsvarets versjon av en brannkonstabel. Det fikk henne til å satse på en karriere som brannkonstabel.

I likhet med forsvaret og politiet, må man oppfylle noen fysiske krav for å få en jobb i brannvesenet.

Men når hun søkte på en jobb i brannvesenet i Rogaland, nådde hun ikke de kravene som var satt for å få jobben.

Forsvaret hadde altså vurdert henne som fysisk egnet til stillingen som brannkonstabel, men det gjorde ikke brannvesenet.

Ingen nasjonal standard

De fysiske kravene skal sikre at alle som kommer inn kan prestere i en jobb som kan være meget fysisk krevende.

I både forsvaret og politiet er det forskjell på hvilke krav som settes til kvinner og menn. Men i brannvesenet er det ingen felles retningslinje for opptakskrav, siden utdanningen først skjer etter man har fått jobben.

Hver stasjon bestemmer sine egne krav.

– Alle de forrige opptakene jeg har vært med på har stilt like krav til kjønnene. Selv om selve kravene har variert mellom de forskjellige stasjonene, sier Narmoe.

Brannvesenet skal etter planen få sin egen fagskole i 2023. Da vil det også komme felles retningslinjer for opptakskrav.

– Vi vet fortsatt ikke hvordan de fysiske kravene skal settes, det er en vurdering i foreløpig ikke har kommet til enda, sier assisterende avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Ann Christin Olsen Haines.

Seksjonsleder i Rogaland brann og redning tror de forskjellige brannstasjonene vil fortsette med å ha opptaksprøver når nye stillinger utlyses.

– Selv de som har tidligere jobbet som brannkonstabler, må gjennom en opptaksprøve når de søker jobb. Det kommer nok ikke til å endre seg. Vi må være sikre på at de kan gjøre jobben som kreves. Den store endringen blir at man kan ta utdanningen før man søker på jobb, sier Lise Peterson, seksjonsleder i Rogaland brann og redning.

– Kravene er kun et utgangspunkt

Forsvaret bruker en karakterskala fra én til ni for å vurdere prestasjonen til søkerne. For toppkarakteren stilles det samme krav til både kvinner og menn. Men fra åtte og nedover, faller kravene til kvinner ganske dramatisk i noen øvelser.

– Kravene er kun et utgangspunkt. Når man først har kommet inn i militæret, så skal vi trene dem opp til det nivået de skal være på. Men det betyr at treningen kan bli tyngre for kvinnene, sier førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, Anders Aandstad.

For å få toppkarakteren ni i Pull-ups, må man kunne ta 12 stykker, uansett kjønn. For å få karakteren åtte, så må mennene kunne ta ti repetisjoner, mens kvinnene må ta tre.

Karakterskalaen gjør at forsvaret kan se hvem som passer til enkelte funksjoner. Hvis du skal gjøre de mest krevende oppgavene som det norske forsvaret har å tilby, så har det ikke noe å si hvilket kjønn, eller hvor gammel du er.

I opptaket til politihøgskolen er det også forskjellige fysiske krav til menn og kvinner. Men de mener forskjellen ikke er stor nok til å påvirke ytelsen i jobben.

– De fysiske forskjellene er ikke store nok til at det gjør en forskjell i utføringen av arbeidsoppgavene. En bedre fordeling av kvinner og menn i arbeidsplassen gir et bedre miljø, og nye perspektiver, sier Geir Normann Valaker, avdelingsleder i bacheloravdelingen ved Politihøgskolen i Oslo.

Ved bachelor utdanningen for politiet i Oslo, er det nå omtrent en 50/50 fordeling av kjønnene. Og det er et mål for politiet med en lik kjønnsfordeling i arbeidslivet.