Koding og apper skal inn i barnehagene – forsker advarer

Barna i Trollongane barnehage legger ut matter på gulvet. Mattene gir en liten robot formet som en bil beskjed om hva den skal gjøre.

Målet er å få bilen fra start til mål gjennom en passe komplisert rute.

– De får erfaringer med å snakke med roboter. Som vil være til hjelp når de senere møter koding i skolen, sier barnehagelærer Kristian Konstali.

Barna og de ansatte i barnehagen i Time kommune på Jæren har de to siste årene testet ut ulike digitale læremidler i forbindelse med prosjektet PUST (profesjonsfagleg utviklingsprosjekt i Stavanger og Tromsø). Det er Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet i Stavanger (UiS) som står bak.

En av forskerne bak prosjektet er professor Natalia Kucirkova ved UiS. Hun ser at det kan være vanskelig for barnehageansatte å lete igjennom jungelen av applikasjoner rettet mot barn.

Det er lett å tenke at en applikasjon med høy score er et trygt valg. Ifølge Natalia Kucirkova er det ikke så lett.

– Det finnes tusenvis av såkalte pedagogiske apper som faktisk ikke har et pedagogisk design eller læringsbasert utbytte basert på forskning, sier hun.

Mener apper kan være skadelige

Kucirkova ser at det fortsatt er store forskjeller mellom kommunene. Derfor mener hun at en nasjonal rammeplan med anbefalinger basert på forskning må på plass.

– Noen kommuner har utviklet handlingsplaner og har tatt i bruk digitale læremidler ganske lenge. Kompetanseutvikling skjer i fellesskap, så det er viktig at vi jobber sammen på dette feltet, sier hun.

For Kucirkova er det viktig å ikke peke ut enkeltapper som bra eller dårlige. Om man skal erstatte tradisjonelle bøker med de digitale, mener hun det er viktig at den digitale boken ikke har distraherende elementer.

Det kan i verste fall bidra negativt i læringen for barn, mener hun.

Nytt for mange barnehageansatte

Det var lite snakk om digitale læremidler da Kristian Konstali utdannet seg til barnehagelærer. Av egen interesse har han sett på ulike digitale løsninger, blant annet e-bøker. Der oppdaget han at det ikke var alt som var pedagogisk.

– For noen år siden var jeg innom en app som fortalte historien om De tre bukkene bruse. Du kunne få geitene til å fise om du trykket på dem. Det kan være gøy det, men da gjør ikke barna noe annet, sier Konstali.

I Trollongane barnehage har de også testet ut digitale læremidler på skjerm. Da har det vært viktig for dem at barna ikke skal bruke dem passivt. Blant annet har de har brukt digitale mikroskoper når de har vært ute, for å lære mer om planter og insekter.

Ville være i forkant

I rammeplanen for barnehager står det at alle barn skal få erfaring med bruk av teknologiske verktøy i barnehagen. Rådgiveren for oppvekst i Time kommune fikk i 2019 tilbud om å delta i utviklingsprosjektet PUST.

– Da vi kartla vår digitale praksis i 2018 så vi at det var store forskjeller på bruken og kompetansen mellom barnehagene. Heldigvis ville både Trollongane og Vestly idrettsbarnehage bli med i prosjektet, sier Siri Kverneland.

Nå har kommunen laget en plan for digital praksis for alle barnehagene i kommunen som skal gjelde frem til 2025 i første omgang.

I planen finnes det mål for barn, bevissthet rundt kjøp av utstyr, infrastruktur og personal kompetanse.

Time kommune ønsket å være i forkant og ansatte derfor flere digitale rådgivere i ulike felt. Amund Junge er en av dem som skal rådgi skole og barnehagene i kommunen.

– Skolene og barnehagene skal gjenspeile det som samfunnet har tatt i bruk, og vi er jo en del av samfunnet så vi kan ikke sitte ved siden av og se på, sier Junge.

– Så er det jo sånn at med en gang barna er ferdig på skolen så vil de uansett møte noe digitalt og da er det viktig at de vet hva det går i, legger han til.