Kan gå mot første «skilsmisse» i kommunereformen: – Skal ikke tviholde på dem

I 2017 ble kommunereformen vedtatt.

426 kommuner skulle bli til 358.

De ble heftig debatt, men da støvet hadde lagt seg i 2020 stod vi igjen med 356 kommuner.

En av disse var nye Sandnes, en sammenslåing av det gamle Sandnes og nabokommunen Forsand.

Men nå kan det gå mot kommunereformens første skilsmisse. Om innbyggerne i Forsand får det som de vil.

Grensejustering eller reversering?

54 prosent av innbyggerne i Forsand ønsker seg til Strand, mens 44 prosent vil bli i Sandnes. Det viste en innbyggerundersøkelse gjort av Statsforvalteren i februar.

Et flertall i Sandnes kommunestyre vedtok likevel onsdag at kommunen bør forbli uendret og at justeringen av grensen må avvises.

Problemet ligger i om skilsmissen er å regne som en grensejustering eller en reversering av kommunereformen. Det er nemlig viktig.

Går gamle Forsand fra Sandnes og inn i Strand, blir det for dem en grensejustering. De får jo ikke sin gamle kommune tilbake, de bare bytter kommune.

I så fall blir Sandnes stående der de var før kommunesammenslåingen i 2017. Så for dem blir det altså en reversering av hele reformen.

Debatten over hva en eventuell skilsmisse er, opptok store deler av onsdagens ekstraordinære kommunestyremøte i Sandnes. Til sist vedtok et flertall av politikerne å motsette seg bruddet.

Ifølge Inndelingslova skal Stortinget behandle en eventuell deling, mens Regjeringen skal vurdere en eventuell justering av grenser. Derfor er definisjonen viktig.

– Skal ikke tviholde på dem

Selv før politikerne hadde gjort sin endelige beslutning onsdag ettermiddag og kveld, var resultatet så godt som avgjort.

Strand støtter en grensejustering av Forsand til Strand, mens Sandnes sier nei.

– Vi mener dette er en full reversering av sammenslåingen, sier ordføreren i Sandnes, Stanley Wirak (Ap).

Men i Forsand er de tydelig på at det for dem er snakk om en grensejustering.

– Dette er en grensejustering, siden Forsand ikke blir egen kommune igjen, sier Rolf Magne Haukalid, leder i «Aksjonsgruppa ja til folkeviljen, nei til tvangssammenslåing».

Hvis endringen blir vurdert som en grensejustering, sier Wirak at de ikke kommer til å stå i veien for folkeviljen i Forsand.

– Hvis folket ikke vil være en del av Sandnes, så skal ikke vi tviholde på dem. Men vi må gjøre dette i henhold til loven, sier Wirak.

Strand kommunestyre vedtok med 28 av 29 stemmer at de ønsket å gå inn for grenseendring.

«Omtrent på midten»

Like etter resultatet fra innbyggerundersøkelsen ble offentliggjort i februar, sa Wirak til Stavanger Aftenblad at det ikke var et veldig overbevisende flertall.

– Legger du inn feilmarginen, så er det omtrent på midten, sa Wirak til avisen.

Varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) omtalte resultatet som «sånn cirka 50-50».

Uttalelsene har vakt reaksjon både i Strand og Forsand.

– Det overrasker meg at de kan si det. Da har de en helt annen virkelighetsforståelse, sier Irene Heng Lauvsnes (H), ordfører i Strand kommune.

– Jeg kan ikke gjøre annet enn le. Det er en forskjell på 10 prosentpoeng, sier Haukalid.

Høies anbefaling klar i løpet av februar

Når kommunene har tatt stilling til saken, skal Statsforvalteren i Rogaland utarbeide en samlet vurdering.

Da blir det også vurdert om det er grensejustering eller en reversering.

– Det vil vi gjøre i den samlede tilbakemelding som skal sendes Kommunal- og distriktsdepartementet. Målsettingen er å ha vår innstilling klar i løpet av februar måned, skriver statsforvalter Bent Høie en e-post til NRK.