Det ligger i slekta: Sandvolleyball har vært en stor del i Maaseide-familiens liv. 18 år gamle Benedicte Maaseide har vokst opp med sand, nett og ball.
Pappa Bjørn Maaseide hadde flere suksessrike sesonger på slutten av nittitallet. Sammen med makker Jan Kvalheim tok han EM-gull i 1994. De vant også verdensserien i 1994/1995.
– Det kan bli vanskelig oppnå alt det som faren min klarte i sin karriere, men jeg skal gjøre mitt beste, sier vårt nye lokale håp på sandvolleyballbanen, Benedicte Maaseide.
Også Benedictes tante Kathrine Maaseide har storspilt i sanden.
– Jeg har fått reist mye rundt i verden og fått se hvordan livet til sandvolleyballspillere er. Jeg vet hva jeg går til, sier hun.
Drømmetilbud fra Hawaii
Hun kom til verden midt under en viktig kamp i 1995. Faren fikk gult kort da han på stillingen 10-10 tok telefonen og fikk beskjed om at datteren hadde sett dagens lys, skriver Aftenbladet.
En av banene i Grand Slam-turneringen i Stavanger.
Foto: Tom Edvindsen / NRK– Det er litt spesielt, men det er ikke noe jeg tenker så mye over. Om det er skjebne? Det vet jeg ikke, sier hun.
Nå har hun fått et drømmetilbud på Hawaii, som kan gi henne muligheten til å lære av de beste. Et stipend på mellom 50-70 prosent fra et attraktivt universitet på Hawaii, er som en gavepakke å regne.
– Dersom jeg kommer meg igjennom testene som trengs, flytter jeg til Hawaii i januar og blir forhåpentligvis værende i fire år, forteller hun.
Benedicte har nylig fullført tre år ved Sand videregående skole, på sandvolleylinja. En representant fra skolen i Hawaii dukket opp på skolen i vår, og fikk sansen for Maaseides spill.
– Det er en stor mulighet for meg, men det kommer til å bli hardt arbeid. Mye skole, mye trening, sier hun.
Røk ut av World Touren
Sammen med makker Cecilie Woie prøvde Maaseide å kvalifisere seg til World Touren i Stavanger. Den første kampen vant de 2-0, men i går kveld tapte de den avgjørende kampen for å få være med videre.
– I den siste kampen var jeg ganske nervøs i begynnelsen, og vi fikk en dårlig start. Vi klarte aldri å hente igjen ledelsen motstanderlaget fikk. Egentlig er vi fornøyd med mye av spillet. Vi spilte en bra kamp, men det holdt ikke, sier hun.
Nå skal hun følge resten av turneringen fra tribunen.
– Det blir tid til å kose meg sammen med familie og venner før jeg tar ferie, sier hun.
