– Norge har aldri vært sikrere enn det er nå

– Det er to ting som alltid skjer etter større kriser. Politikere kan få gjennom tiltak som de ellers ville hatt vanskelig med å få vedtatt, nettopp fordi folk er veldig fokusert på kriser. Det andre er at det kommer krav fra folk om at nå må myndighetene gjøre et eller annet med det som har skjedd. Da kan en komme i skade for å overdrive det hele, sier Odd Einar Olsen, professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

• Les også: Mener Lærdal er en vekker
• Les også: Ber om hjelp til brannsikring

– Den ekstreme situasjonen vi har hatt, spesielt i Flatanger, der en lyngbrann har utslettet to lokalsamfunn, er så ekstremt at det ikke går an å forebygge hundre prosent. Vi kan forsøke å gå veldig langt i den retningen, og det kan være å gå for langt.

Brannkriser kan og innebære krav om for vidtgående forbud og påbud.

– Du kunne jo tenke deg forbud mot å grille utendørs for eksempel. det ville jo være veldig trist. Det kan være nødvendig i perioder, men som permanent tiltak ville det være å gå altfor langt.

– Norge har aldri vært sikrere enn det er nå

– Selvfølgelig er det mulig å sikre oss bedre enn det vi gjør nå, men det vil alltid være en grense for hvor langt vi kan gå. Jeg er ikke sikker på om jeg ville levde i et land der det er fullstendig trygt å bo hele veien, sier Olsen.

• Les også: Krever oversikt over brannberedskapen i Kristiansand
• Les også: - Ikke uvanlig med brann vinterstid

Det siste dagene har brannvesenet i Sør-Rogaland innført forbud mot bruk av åpen ild utendørs. Professoren mener det er et godt eksempel på at samfunnssikkerheten har visse begrensninger.

– Jeg så i avisen at brannvesenet allerede hadde hatt flere utrykninger etter at dette forbudet ble innført. Det er ikke bare snakk om hva myndighetene kan gjøre, det er og snakk om hva vi kan gjøre selv, sier Olsen.

– Vi føler oss litt hjelpeløse

Storbrannene den siste tiden har vært en vekker for mange. Krav om økt sikkerhet er allerede lansert.

– Det er det som kjennetegner kriser. Det er der de tingene vi ikke tenkte på, eller trodde skulle skje, som plutselig skjer. Det gjør at vi i utgangspunktet føler oss litt hjelpeløse, sier Olsen.

Professoren mener det ikke finnes noe godt svar på hva som er god nok beredskap.

• Les også: Ønsker brannsamarbeid i Nord-Rogaland

– Det er snakk om å vurdere hvor mye og hvor høyt vi verdsetter det som går på sikkerhet i forhold til andre verdier. For eksempel individuell frihet, sier Olsen.

Han mener at krav om total sikkerhet vil føre til en haug med forbud og påbud som gjør at det blir veldig vanskelig å ha noe godt liv.

– Det er veldig mange som mener helt alvorlig at de vil leve et spennende og risikofritt liv, men det går ikke an. Likevel er ofte forventningene til myndighetene at akkurat det skal skje, sier professoren.

– Politiske kostnader vi ikke er villige til å ta

Den teknologiske utviklingen skaper et dilemma i sikkerhetsarbeidet.

– Vi får veldig store muligheter til å drive med overvåking, men det er grenser for hvor mye vi vil at folk skal bli overvåket i sitt privatliv, sier Olsen.

Professoren sier at vi har veldig store kunnskaper om ting vi kan gjøre, men som ikke blir innført fordi det enten koster for mye, eller fordi det er politisk vanskelig å gjennomføre.

– Vi vet for eksempel at det er rus og fart som dreper folk i trafikken. En kunne jo ha innført fartssperrer i bilene, eller senket hastighetene til maksimalt 40 kmt over hele landet. Vi kunne innført alkosperrer i bilene, men en har ikke gjort det ennå, for det medfører politiske kostnader som en ikke er villig til å ta, sier Olsen.