For bråkete for hørselshemmede

– Dette kan ikke bli annet enn håpløst for hørselen, sier Siri Kooyman.

Hun står i andre etasje på det nybygde Stavanger Konserthus. Lyden av en pussemaskin overdøver stemmen hennes når hun prøver å forklare at det harde steingulv og de store glassvinduene gjør det vanskelig. Hun kikker ut i rommet og fester blikket på pussemaskinen.

– Visuelt er det et fint bygg, men jeg får lyst til å skru av apparatet.

• Les også: Snart er en av fire hørselshemmet

Vil bli mindre sosiale

Siri Kooyman er sterk engasjert i hørselshemmedes landsforbund i Rogaland.

Hun forteller at det er gjenklangen fra de blanke glassflatene i nye moderne bygg som gjør det uutholdelig for de med høreapparat. Kooyman mener slike bygg diskriminerer de med dårlig hørsel.

– De som strever med hørselen vil velge å bli mindre sosiale. Det er for slitsomt å prøve å delta i en samtale eller ha kontakt med andre i dårlige lyttemiljøer.

Hun forteller at bygg som konserthuset i Stavanger er fantastisk for musikken, men at det kanskje ikke vil trekke alle som sliter med hørselen.

• Les også: Disse kan lage nesten like mye støy som et jetfly

– Håpløs etterklang

Siri Kooyman har vært inne som ekspert når det kommer til lyd i nybygg, og var blant annet med i en brukergruppe når Vågen Videregående skole i Sandnes skulle bygges. Men hun kom på banen for sent, tegningene var allerede laget.

Nå håper hun å kunne gjøre noe med konserthuset i Stavanger. Det ikke er verstingen i klassen, og oppfyller kravene i regelverket. Likevel, for hørselshemmede kan det fort bli for mye støy.

– Jeg var på åpningen av konserthuset i høst. Det er et typisk eksempel på at glass kan gi flott utsikt, men det gir også en håpløs etterklang når man skal snakke med andre.

Kooyman forteller at hun sjeldent går på kjøpesentre av den samme grunnen.

– For oss med høreapparat kommer alle store og små lyder inn, ekstra kraftig. Så jeg prøver å unngå slike steder. Bygg med store glassflater og uten tekstiler som demper lyd er slitsomt.

I våre moderne tider øker antallet av slike bygninger hvert år.

Enig med Kooyman

Ingjerd Aaraas er leder i Norsk akustisk selskap. Jobben hennes som akustiker er å sørge for god lyd i bygninger. Sist uke var hun og resten av norsk akustisk selskap i nettopp Stavanger konserthus på årsmøte. Selv om salene begeistret synes hun den økte bruken av glass og harde flater i stadig flere fellesarealer gjør det vanskelig for mange.

– Det er respektløst av byggherrer å be om sånne bygg. Jeg mener ikke at Stavanger konserthus er slik, men det designes for mange bygg som blir eksklusive, de blir ikke for alle.

Vanskelig å tilfredsstille alle

NRK har vært i kontakt med Stavanger Arkitektforening. De fortalte at i slike byggeprosesser brukes det rådgivere og akustikere. Tønnes Ognedal var en av dem. Selv om det oppfyller kravene i regelverket innser han at det er vanskelig å tilfredsstille alle.

– I andre etasje blir det høyere lydnivå enn det som er gunstig. Rådet vårt er at de som blir sjenerte av nivået trekker vekk fra den sonen.

– Ikke noe å være flau over

– Dagen begynner når jeg begynner å høre hva som skjer rundt meg.

Kooyman står på badet hjemme. Hun setter høreapparatet først i den ene øret. Så i det andre. Kooyman kikker inn i speilet og retter forsiktig på håret. Hun har et grønt skjerf og matchende grønne øredobber.

– I dag er det så fine små høreapparat, så det er ikke noe å være flau over, sier hun og peker på ørene.

Må bli mer bevisste

Kooyman tror at bevissthet på området kan gjøre noe med problemet hørselshemmede har i de nymotens bygningene.

– Arkitektene må bli bevisst på hvordan de bygger. Det blir en avveining. Er det utsikten som betyr noe, eller miljøet som betyr noe for de som skal oppholde seg der.

Hun forteller at arkitektene ofte hører på henne, men at de ikke alltid forstår. Kooyman tror de må øke kunnskapen og prioritere universal utforming.

• Les også: Krever støygrenser på konserter
• Les også: Q-tips skader øret

– Arkitektene må tenke på alle grupper brukere. Ikke bare de som bruker rullestol, men alle med spesielle behov. Hvis de klarer å utforme bygg ut med denne bakgrunnen, blir det bra for alle. Også for dem som er uten funksjonsnedsettelse.

Hun forteller at operaen i Oslo er det godt eksempel.

– De har klart å bygge skjerming med treverk, så det er mulig å få til.'

Later som

Vel hjemme i stua på Storhaug viser Kooyman frem en gammel Sony kassettspiller. Hun spiller lyd av hvordan et selskap høres ut for hørselshemmede. En os av skurrende stemmer fyller rommet, og det er umulig å høre hva som formidles på opptaket.

– Det er en grøt av lyder.

Hun trykker på stoppknappen.

– Av og til blir jeg litt skuespiller i slike sammenhenger, sier hun og mimer smilende nikking med hode.

– Du ler når de andre ler, og klapper når de andre klapper.