– Folk opplevde pandemien mer som en samfunnskrise, ikke en helsekrise.
Det sier Kristin Sørung Scharffscher, førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.
Hun har ledet arbeidet med en ny europeisk undersøkelse.
Også forskere fra Tyskland, Sverige, Sveits og Storbritannia har deltatt.
De har studert hvordan folk forholdt seg til myndighetenes krav og oppfordringer til smitteverntiltak etter utbruddet av covid-19.
Rapporten viser at folk var mer bekymret for økonomiske problemer enn de var for selve viruset.
De uroet seg også mer for de psykiske og sosiale konsekvensene av pandemien, enn den fysiske helserisikoen.
Høie ikke overrasket
– Dette viser at folk er kloke, sier tidligere helseminister Bent Høie (H).
Som statsråd i Solberg-regjeringen ble han den som svarte for Norges smittevernpolitikk under store deler av pandemien.
– Viruset var ikke veldig farlig for unge, friske folk, og tiltakene som skulle beskytte syke og eldre rammet jo arbeidsplasser og folks økonomi, så dette er ikke overraskende svar, sier Høie.
Spørreundersøkelsen ble gjort i 2021, og 4206 personer i de fem landene har svart.
Konklusjonen er at folk stort sett gjorde som myndighetene sa. Men smitteverntiltakene hadde bivirkninger.
– Vi ble mer bekymret, og de som hadde det vanskelig før pandemien fikk det enda verre på alle vis, sier Sørung Scharffscher.
Unntak var eldre menn
Forskerne fant imidlertid ut at menn over 60 år bekymret seg i liten grad.
– Det paradoksale var at selv om eldre menn har større risiko for å dø av korona, var de mindre bekymret enn andre, sier forskningslederen.
Årsaken er at eldre menn fra før føler seg trygge i samfunnet, mener hun.
– De har det generelt godt i Norge, både økonomisk og sosialt, sier hun.
Men konsekvensen ble at de ble mindre oppmerksomme på smitteverntiltak.
Dette overrasker Bent Høie.
– Vi beskrev jo eldre menn som en høyrisikogruppe, og snakket ofte om at de var overrepresentert på sykehusene, så det overrasker meg at det ikke nådde bedre fram.
– Hva kan det skyldes?
– Vanskelig å si, men de opplever seg kanskje som friskere og yngre enn de faktisk er.
– Viktig å gjøre en god jobb mellom krisene
Kristin Sørung Scharffscher peker på to viktige ting å være klar over til neste pandemi:
En pandemi rammer mye bredere enn man tror.
– I dette tilfelle var det lett å holde fokus på viruset, men det handler om så mye mer. Derfor er det viktig at myndighetene hever blikket.
Hun påpeker dessuten at myndighetene må gjøre en god jobb mellom krisene, slik at folk flest, uansett levekår, kjønn og alder, er godt utrustet.
Forskningen presenteres i Oslo mandag. Der vil også Bent Høie delta.
– Mitt hovedbudskap vil være at kommunikasjon er det viktigste verktøyet myndigheter har under en krise. Man kan fort tenke at det å stille opp i media og være tilgjengelig går på bekostning av krisehåndteringen, men det er en gedigen misforståelse, sier Høie.