Den siste tiden har mange mennesker opplevet å finne store mengder meitemark høyt til værs på tak og balkonger, ofte høyt oppe i boligblokker, skriver forskning.no
Det er selvsagt en svenske som har forklaringen.
Den er ikke ny heller, den ble publisert for over 80 år siden.
Meitemarkregn
- De siste dagene har vi mottatt en rekke telefoner om meitemark på uvanlige plasser, forteller seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk Jord og miljø.
- Fenomenet er kjent i litteraturen, og kalles gjerne meitemarkregn.
I 1923 kunne man i Halmstad i Sverige observere desimeterlange røde meitemark som dalte som konfetti ned fra himmelen.
Flere andre tilfeller av meitemarkregn ble rapportert i Sverige denne vinteren.
Fraktes til værs med løvet
I 1925 publiserte den svenske forskeren Herved Berlin, konservator ved Zoologiska Museet i Lund artikkelen "Maskregnsproblemet og dess vetenskapliga løsning".
Vanligvis overvintrer kompostmeitemarkene klebet til løv dypt nede i kompost, men i spesielt mildt og fuktig høstvær kan de også legge seg til ro like under overflaten.
Ved en plutselig storm vil meitemarkene lett kunne bli fraktet høyt til værs og langt av gårde med vinden. Under transporten i lufta kunne markene løsne fra bladene og falle ned, særlig hvis det regnet kraftig.
Slike forhold var det mange steder her i landet den siste helgen i oktober.
Klatremark
Meitemnarkene kan også klatre høyt opp på hus eller trær, forteller Knapp Haraldsen.
Slik forklarer den noske meitemarkforskeren Carl Stöp-Bowitz funn av klatrende meitemark på balkonger og husvegger fem,seks metetr over bakkenivå.
Han mener det er opplagt at de har klatret dit på egenhånd.
Meitemark kan klatre en halv meter på 15 minutter, så det tar ikke så lang tid for en mark å komme seg oppover i etasjene. I løpet av natta vil markene kunne ha klatret helt til topps i store boligblokker.
Dermed har vi ifølge nettstedet forskning.no, minst to forklaringer på hvordan meitemark kan ha funnet veien til balkonger høyt over bakken.
