– Vi har opplevd en økning i pandemien. I sommer har vi fått henvendelser flere ganger i uka, sier veterinær og eier av Karmsund dyrehospital, Bernt Lande.
Nå avviser han folk som kommer for å gi det friske dyret sitt et siste stikk.
– Det er nok en del nå som har bomma litt på det å skaffe seg dyr, sier han.
Allerede i starten av pandemien i 2020 ble det klart at hjemmelivet gjorde at flere nordmenn ville ha dyr. Blant annet adoptere katt, men også kjøpe hund.
Dyrlegen mener han nå merker at flere angrer på valget. Han ser også at det er en dyreart som er overrepresentert.
– Det er nesten bare katter folk kommer med. Små kattunger eller friske, voksne katter, sier Lande.
Dyr defineres som ting
– Det er rett og slett ikke greit. Det er snakk om et liv. Et friskt liv. Jeg ber dem kontakte Dyrebeskyttelsen eller finne andre alternativer, sier veterinæren.
- LES OGSÅ: Slik veit du at hunden må avlivast
Den norske veterinærforening mener det er et vanskelig spørsmål å avlive friske dyr. Både for eier og for veterinær. Men det er opp til hver enkelt dyrlege å ta standpunkt til dette.
– Rent juridisk defineres dyr som ting. Og det vil være eieren som har råderett over dyret, også når det gjelder avlivning. Samtidig slår dyrevelferdsloven fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, sier Hilde Røssland, leder av Smådyrpraktiserende veterinærers forening.
– Har dere inntrykk av at mange veterinærer nekter å avlive friske dyr?
– Vi vet at dette diskuteres blant veterinærer, men har ikke oversikt over hvordan synet på dette fordeler seg i medlemsmassen, sier hun.
Foreningen mener likevel det blir en stadig større bevissthet rundt problematikken å avlive friske dyr. Både blant dyrleger og dyreeiere.
Det er veterinær Bernt Lande enig i.
– For 20 år siden stilte man ikke spørsmål hvis noen kom inn og ville avlive dyret sitt. Jeg ser det er en holdningsendring. Jeg har nok lært av de unge på klinikken min, sier dyrlegen.
Hylles av Dyrebeskyttelsen
Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland setter pris på veterinærer som Lande. Selv om det i noen tilfeller betyr mer jobb for dem.
– Vi er først og fremst glad for at han velger å si nei til å avlive friske dyr. Vi hjelper gjerne til. Og jeg skulle ønske flere dyrleger tok det standpunktet, sier daglig leder Elisabeth Ellingsen.
I fjor hjalp Dyrebeskyttelsen Norge nær 7000 familiedyr. Og organisasjonen forventer en økning i årene fremover. 90 prosent av dyrene som får hjelp er katter.
– Det er kjempefint at veterinærer ikke kategorisk avliver dyr som blir levert inn. Å bruke avliving av dyr som en form for bestandskontroll er en ukultur. Det beste er å kastrere dem. Både for å øke dyrets velferd og for å forhindre hjemløshet, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Hun legger til at lovpålagt ID-merking av dyr kunne løst mye av problemet.
– Gjennom ID-merking får man plassert det juridiske ansvaret for dyrets velferd der det hører hjemme; hos eier. ID-merking gjør det også mulig å gjenforene bortkomne dyr som man finner med dyreeier, sier Roaldset.
- SE I NRK TV: Fra bølle til bestevenn