Norske kinoer satser millioner på luksus

I Haugesund skal Edda kinosenter utvide tilbudet med to nye, supermoderne kinosaler til 37 millioner kroner. Selv om dagens fem saler ikke fylles opp.

– Den store kinosalen vår er sjelden full. Det er mer lønnsomt å ha flere små saler, enn få store. Det gjør at vi kan vise flere filmer og på den måten nå et større publikum, sier kinosjef, Marit Sætre Færevåg, i Haugesund kommune.

De to nye luksussalene skal romme henholdsvis 80 og 125 seter. Til sammenligning har den største salen i dag 527 seter. Haugesunds Avis omtalte nysatsingen først.

Men det er ikke kun i Haugesund de satser på filmen. I november 2019 åpnet Bergen en ny kino med ni saler, og i år har både Stavanger og Sandnes bygget nye luksussaler.

Og i flere andre norske byer som Harstad og Bodø har kinoene planer om å bygge ut.

Samtidig er kinobesøket i 2020 mer enn halvert. Administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Film og Kino, Guttorm Petterson, mener kinoene likevel gjør riktig i å satse.

– Kinoen er ikke død, selv om den ligger i respirator under koronapandemien. Det er helt avgjørende å fornye seg.

Norge var et av de første landene i verden som heldigitaliserte kinoen. Fra 2014 til 2019 har kinobesøket ligget mellom 11 og 13 millioner i året, med 2016 som det beste. I tillegg var romjulen i fjor var den best besøkte siden 2005. Samtidig har mye endret seg underveis.

– Kinoene må følge med i timen i konkurransen med strømmetjenestene. Vi må ha komfortable seter, bedre lyd, større lerret og utvide tilbudet i kiosken. Dette må gjøres kontinuerlig, sier Petterson,

Luksuriøs trend

De fleste nye kinosalene som bygges både i Norge og utlandet er såkalte premiumsaler. I Haugesund får en av de nye kinosalen motoriserte lenestoler i skinn, mens den andre får luksus i mer hjemmekoselig stil.

– Vi konkurrerer på komfort med strømmetjenestene hjemme hos folk. Det å gå på kino skal være en ekstraordinær opplevelse. Kvalitet blir bare viktigere og viktigere. Premiumkonseptene er kjempepopulære, sier Sætre Færevåg.

Selv om koronapandemien, og den voldsomme konkurransen fra utenlandske strømmegiganter, har ført til endrede seervaner, er ikke kinosjefen i Haugesund redd for kinoens framtid.

– Dette er absolutt rett tid å satse i. Mindre besøk gir oss ro til å legge enda mer arbeid ned i utbyggingen. I tillegg er det utrolig viktig å befeste den rollen kinoen i så mange år har hatt, og skal ha videre, som et sosialt møtested utenfor hjemmet. Det behovet vil alltid være der, sier Sætre Færevåg.

Skeptisk professor tviler sterkt

Ove Solum er professor i filmvitenskap på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er skeptisk til storsatsing på luksussaler.

– Jeg er sterkt i tvil om denne satsingen vil føre fram. Med økt konkurranse fra superkommersielle selskap som Disney, høyere billettpriser og større og større fjernsynsskjermer, så spørs det om nye lenestoler er tilstrekkelig, sier Solum.

Professoren får assosiasjoner til da fjernsynet kom på 50-tallet.

Da var kinoen ekstremt populær. Hvert år ble det solgt mellom 35 og 40 millioner kinobilletter i Norge. Så kom fjernsynet. Kinobesøket ble halvert på 1960-tallet, og ytterligere halvert på 1970-tallet.

– Fjernsynet vant kampen mot kinoen. Selv om de store filmselskapene prøvde seg på en rekke nyvinninger som 3D, 70 millimeter, wide screen og liknende, sier Solum.