Journalister har reist jorda rundt – midt i mediekrisa

STAVANGER (NRK): På tross av sviktende avisøkonomi, har journalistene Jan Zahl og Finn Våga sprengt reisebudsjettet i Stavanger Aftenblad. Det kan de blant annet takke stiftelsen Fritt Ord for.

Journalistene Finn Våga og Jan Zahl i Stavanger Aftenblad.

STORSATSING: Aftenblad-journalistene Finn Våga og Jan Zahl har jobbet i et år med et prosjekt om ytringsfrihetens kår.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

– Vi lager fem store reportasjer i papiravisa og på nett, podkast i fem deler, foredrag og fotoutstilling, sier Zahl. Han er enda litt mer rød i kinna enn vanlig.

Storsatsingen skal endelig forløses etter et år med hard jobbing. Første del trykkes på lørdag.

De to journalistene har oppsøkt fem personer som er forfulgt for sine ytringer, og som nå bor i en av de 52 fribyene under det internasjonale ICORN-nettverket. Prosjektet har ført dem til ti land rundt i verden.

Stavanger Aftenblad reklamerer for sin egen satsing.

Stavanger Aftenblad reklamerer for storsatsingen i helsides annonser.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Om kampen for ytringsfrihet

– Vi ser at ytringsfriheten er under press nå. Selv i et sivilisert samfunn som USA, sier Våga.

De skriver om en forfatter og blogger fra Cuba som kom til Reykjavík, en rapper fra Gaza som havnet i Göteborg, en journalist og advokat fra Sri Lanka som endte opp i New York, en blogger fra Bangladesh som bor i Bergen, og en tegner fra Iran som nå lever i Paris.

Samtidig har de besøkt landene de fem flyktet fra.

– Vi ville få fram kontrasten. De som har flykta har dramatiske historier, men det er også interessant å se hvordan det er for dem som har blitt igjen og kjemper videre for ytringsfriheten der, sier Jan Zahl.

Orlando Luis Pardo Lazo fra Cuba var fribyforfatter på Island i 2015.

Orlando Luis Pardo Lazo fra Cuba var fribyforfatter i Reykjavík i 2015. Han ble arrestert flere ganger før han flyktet fra hjemlandet. Nå er han student i USA.

Foto: Finn Våga / Stavanger Aftenblad

Umulig uten støtte utenfra

Prosjektet er et økonomisk kjempeløft for avisa, som betaler det meste selv, men uten støtten på 200.000 kroner fra stiftelsen Fritt Ord hadde dette ikke vært mulig, ifølge Zahl.

– I en ideell verden kunne avisa betalt alt selv, men annonseinntektene går ned. Folk vil ikke betale for nyheter på samme måte som før. Da er dette den nest beste løsningen. Vi får støtte utenfra, men uten at de legger føringer, sier Zahl.

Og stadig flere journalister med fast jobb søker støtte eksternt, bekrefter direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås.

Fritt Ord gir årlig 15–18 millioner kroner til ren journalistikk. I tillegg kommer støtte til dokumentarer og sakprosa.

– Det er en merkbar tendens at viktige journalistprosjekter ikke blir noe av uten ekstern støtte. Problemet er at det finnes få slike ordninger, sier Åmås.

Linda Hofstad Helleland og Knut Olav Åmås

Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås ledet Mediemangfoldsutvalget, som leverte sin rapport til kulturminister Linda Hofstad Helleland i mars. Åmås ønsker flere støtteordninger til journalistprosjekter.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Må ikke bli sovepute

Åmås ledet også Mediemangfoldsutvalget, som blant annet har foreslått en pott på 20 millioner kroner til samfunnsviktig journalistikk, som et tillegg til store grep som momsfritak og pressestøtte.

– Det trengs et krafttak for journalistikken. Støtteordninger er bare et supplement, og det er avisenes egen økonomi som er avgjørende, sier Åmås.

Også Våga ser farer:

– Midlene som kommer fra andre må ikke bli en sovepute for avisenes egen satsing på kvalitetsjournalistikk.