Dag Tveitnes er overlege ved barneavdelingen på Stavanger Universitetssykshus, og har studert sammenhengen mellom flåttbitt og hjernehinnebetennelse.
Foto: SUS– Over 350 barn som har vært innom barneavdelingen på Stavanger Universitetssykehus mellom 1996 og 2009, som vi har mistenkt å ha hatt hjernehinnebetennelse, har blitt undersøkt, sier Dag Tveitnes til NRK.
Tveitnes er overlege ved barneavdelingen på Stavanger niversitetssykehus (SUS) og har studert forekomst, sykdommer og diagnostiseringsmetoder ved nevroborreliose, ansiktslammelse og hjernehinnebetennelse hos barn. Undersøkelsene har resultert i en doktorgrad som han disputerer på fredag.
- Les også: Vil at flere skal ta flåttvaksine
- Les også: Slik smitter flåtten
- Les også: Mathias (3) bitt av 15 flått
– Bakterien overføres etter et døgn
Studiene tar utgangspunkt i bakterien Borrelia burgdorferi som er den vanligste årsaken til flåttoverført sykdom i Norge. En av tre flått er bærer av denne bakterien, og resten biter seg fast i håp om å få det fra en allerede smittet kilde. Blir barn smittet, og bakterien får invadere nervesystemet oppstår sykdommen nevroborreliose.
– Det er når flåtten får sitte i et døgn at den får overført Borrelia-bakterien, og det er de små flåttene som er de farligste. Det er de som oftest setter seg på mennesker, og det er de som er vanskeligst å se. Det er viktig å se over barna sine på kvelden dersom de har lekt ute. Husk at flåtten ofte setter seg på hodet, sier Tveitnes.
Tveitnes sin doktorgradsstudie viser at nevroborreliose er årsaken til to av tre tilfeller av hjernehinnebetennelse blant de undersøkte barna. Av alle tilfellene med ansiktslammelse, skyldtes 2/3 av dem nevroborreliose.
– Jeg har undersøkt spinalvæsken rundt hjernen og funnet Borrelia-bakterier hos to av tre av barna som hadde påvist hjernehinnebetennelse, sier han.
- Les også: Kartlegger flåttviruset TBE
- Les også: Nå skal flåtten avsløres
– Rekordhøy forekomst
– En så høy forekomst er aldri blitt vist for andre områder i verden. Det skyldes nok ikke at det er mer her enn ellers, men at det aldri har blitt undersøkt så nøye før, sier han.
Nesten alle barn med nevroborreliose hadde hjernehinnebetennelse, og nær tre av fire hadde ansiktslammelse. Kombinasjonen hjernehinnebetennelse og ansiktslammelse ble kun funnet hos barn med nevroborreliose.
Alle barna ble diagnostisert i perioden april til desember, den tiden flåtten er aktiv.
Nevroborreliose er vanligst hos barn rundt skolestart.
Gjelder over hele kysten
Selv om det er hovedsakelig barn fra Rogaland som har blitt undersøkt i studien, er det ikke et lokalt fenomen.
– Fenomenet er likt alle steder der det finnes skogsflått. Det er langs hele kysten fra Østlandet vil Nord-Norge, sier han.
Dag Tveitnes (49) er oppvokst i Ålvik i Hardanger. Han er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (1989). Han er spesialist i barnesykdommer, og har vært ansatt ved barneavdelingen på SUS siden 1996. Fra 2010 har han vært doktorgradsstudent ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen.
