Fire av ti unge menn drikker farlig mye

En ny undersøkelse viser at 17 prosent av den norske befolkning har et risikofylt alkoholforbruk. Flere leger må spørre om alkoholvaner uten å anklage, sier rusforsker.

Ølkasse mellom to unge gutter

40 prosent av menn mellom 21 og 30 år har et risikofylt alkoholforbruk, ifølge rapporten. For kvinner er tallet 19 prosent.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– Hvis det har falt deg inn at alkoholvanene dine er til plage for deg selv eller andre bør du vurdere å endre på dem, sier rusforsker Sverre Nesvåg ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

SIRUS har invitert 4000 nordmenn til å besvare den ti spørsmåls alkoholtesten AUDIT utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). De vil kartlegge potensiell problemdrikking blant nordmenn.

Svarene plasserer respondentene i kategorien «ikke risiko», «mild risiko», «moderat risiko» eller «høy risiko», altså om alkoholforbruket deres er farlig. To prosent av utvalget endte i de to høyeste risikogruppene. 15 prosent fikk en poengsum som plasserer dem i gruppen med mild risiko, og bør ifølge WHO kutte ned på forbruket.

Hvor mange har et risikofylt alkoholbruk (%)

Alder

Mild risiko

Moderat risiko

Høy risiko

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

16-20

31,1

31,5

2,9

3,0

2,9

1,2

21-30

39,9

19,2

4,3

2,9

2,0

0,9

31-40

25,4

4,6

0,8

0,6

0

1,4

41-50

19,7

4,1

0,8

0

0,5

0

51-60

11,1

4,4

0,8

0

0,6

0,3

61 +

4,2

1,5

0,9

0

0,8

0,5

Totalt

14,9

8,9

1,5

0,8

1,0

0,7

Økt risiko

Men personene i denne risikogruppen har ikke nødvendigvis et alkoholproblem.

– Men de har økt risiko for at drikkingen går ut over jobb, venner og familie, økt risiko for å skade seg selv eller andre under beruselse, og over tid kan drikkemønsteret føre med seg mer alvorlige alkoholproblemer, forklarer forsker Torleif Halkjelsvik ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– Flere må våge å spørre

Forskerne ved SIRUS konkluderer med at fagmiljøer og fastleger må gripe inn tidligere, før to glass vin for mye blir et alkoholproblem. På Stavanger Universitetssjukehus er to ruskonsulenter satt i arbeid.

Sverre Nesvåg

Rusforsker Sverre Nesvåg ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– De snakker med alle som er innlagt for noe som kan ha sammenheng med alkoholvaner, og får hundrevis av henvendelser hvert år, sier Nesvåg.

Også fastlegene har en viktig rolle.

– Vi undersøker hvordan legene best kan spørre pasienter om rusmidler. De gamle måtene har ikke virket spesielt godt. Legene må spørre når det er relevant, sier Nesvåg.

– Når er det relevant å spørre om?

– Det kan være når noen har vært involvert i en ulykke der de kanskje var beruset, man er deprimert, har søvnproblem eller høyt blodtrykk for eksempel, sier han.

Men det er ikke bare lett, og mange blir sinte når legen spør om øl og vin.

– Legene må finne måter å spørre på som ikke virker anklagende, men appellerer til deres egen evne til å tenke kritisk om egne alkoholvaner. Hvis folk forstår hvorfor legen spør, blir de som regel ikke sinte, sier han.

Tomflasker

Alkoholforbruk og alder henger nøye sammen. Det er også store forskjeller mellom kjønnene.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK