Fikk fem antibiotikakurer for urinveisinfeksjon – viste seg å være noe mye mer alvorlig

Året er 2008.

Dette året ender Jan Erik Pedersen med smelle neven i bordet hos fastlegen sin i frustrasjon.

Denne høsten har han tatt fem antibiotikakurer på rappen mot urinveisinfeksjon.

Men det virker ikke.

Blodet er like synlig i toalettskålen fortsatt. Noe stemmer ikke.

Etter fem antibiotikakurer får han henvisning til urolog. Den må han be om selv, men det tar fire måneder før urologen kan ta ham inn.

NRK har vært i kontakt med fastlegen, som ikke ønsker å kommentere saken.

I mars 2009 får han en cystoskopi-undersøkelse, før spesialisten kommer med de nedslående ordene:

Du har kreft.

Selv om Jan Erik har en rolle i Blærekreft Norge, forteller han sin historie som privatperson.

De neste fem årene etter 2009 er Jan Erik mer på sykehuset med infeksjoner enn hjemme i perioder.

Han har også hatt flere tilbakefall med kreft.

Nå har Jan Erik fjernet kreft fra blæren totalt ni ganger.

Sist var i desember 2018.

– Det ligger i bakhodet hele veien. Det har blitt slik at jeg kikker ned i doskålen hver gang jeg er på do, for å se om jeg kan se antydning til blod, sier han.

I møte med likesinnede opplever han at fastlegene ikke tenker nok på muligheten for blærekreft.

– Det er skremmende. Tanken min er, send heller en gang for mye til cystoskopi enn en gang for lite, ved synlig blod i urinen, mener han.

– Skjer mange

Historien til Jan Erik er ikke unik, ifølge Ranveig Røtterud, som er daglig leder og fagansvarlig i Blærekreft Norge.

– Dette er dessverre ikke den mest ekstreme historien vi har. Vi har gjort spørreundersøkelser som bekrefter at feildiagnostikk hos fastlegen er vanlig, sier Røtterud.

Den interne undersøkelsen til Blærekreft Norge viser at hver tredje pasient hadde blitt håndtert som om de hadde en urinveisinfeksjon.

Hun understreker at det på ingen måte er foreningens intensjon å henge ut hverken enkeltleger eller allmennlegene som gruppe.

– Når vi først har fått kunnskap om dette forholdet, skylder vi kommende pasienter og alle rundt dem som berøres ved sykdom, å gå videre med informasjonen til de som kan ha nytte av den, sier hun.

Hun har snakket med pasienter som har gått over tre år hos fastlegen, uten å bli sendt videre, med jevnlig eller tilbakevendende blod i urinen.

Årsaken kan være at blærekreft generelt får lite oppmerksomhet, tror hun.

– Vi tror ikke dette skyldes slurv fra fastlegenes side, eller at sykdommen ikke tas på alvor. Sykdommen er sterkt underkommunisert, og vi mener fastleger bør ha blærekreft litt lenger fremme i tankene når en pasient kommer inn med synlig blod i urinen, sier hun.

Det er den femte mest vanlige kreftformen blant menn, og disse utgjør 70 prosent av pasientene.

Tall fra Kreftregisteret viser at det registreres cirka 1850 nye pasienter med blærekreft årlig.

Over 16.500 lever med sykdommen.

– I gjennomsnitt dør en person av denne krefttypen hver eneste dag i Norge. Det er en alvorlig sykdom, sier Røtterud.

Får støtte fra urolog

Truls Erik Bjerklund Johansen er urolog og professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Han er enig i at blærekreft er underkommunisert og kjenner igjen problemene beskrevet av Blærekreft Norge.

– Ja, dette er dessverre en kjent situasjon for urologer, sier han.

– Opplever du at fastlegene kan være litt mer obs på blærekreft?

– Enkelttilfeller kan tyde på det. Men av alle pasienter som kommer til fastlegene med symptomer fra nedre urinveier, er det kun en veldig liten andel som har behov for videre utredning. Ved synlig blod i urinen hos pasienter som ikke har annen åpenbar årsak som for eksempel en nyrestein som er på vei ut, så bør alarmklokkene ringe, forklarer legen.

Har nylig informert fastlegene om blærekreft

Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin og spesialist i allmennmedisin.

Hun synes det er bra at blærekreft får mer oppmerksomhet.

– Det er viktig at folk får mer kunnskap om når de bør oppsøke fastlegen. Fastleger har retningslinjer for hvordan vi skal utrede blod i urin, og jeg er helt enig i at vi alltid kan bevisstgjøres mer på ulike symptomer og sykdommer, sier hun.

Norsk forening for allmennmedisin har nylig skrevet om blærekreft i sitt nyhetsbrev til 8600 allmennleger.

– Vi har valgt å informere kunnskapsbasert, sier Tangen.

Men Tangen er også opptatt av at alle som har symptomer på urinveisinfeksjon ikke må få panikk etter å ha lest dette.

Det er de med synlig blod i urinen som bør ta kontakt med fastlegen.

– Blant dem som har symptomer fra urinveiene har svært få kreft. Det er veldig mange som har urinveisinfeksjon i løpet av ett år.

Hun mener henvisning til utredning for alle med urinveisinfeksjon ville gjøre mer skade enn nytte.

– Kunsten er altså å plukke ut de riktige pasientene til utredning. Vi følger våre faglige nasjonale retningslinjer for når blærekreft skal mistenkes og når det skal henvises videre.

Hvis retningslinjer skal endres må det være medisinsk kunnskapsbasert, mener hun.

– Det er viktig å oppsøke fastlegen hvis det er blod i urinen eller andre symptomer som bør vurderes, sier Tangen.

Jan Erik håper alle med riktige kriterier blir henvist videre, som Tangen beskriver.

Og at historien hans kan være med på å redde liv.