Fetterens far: – En total ansvarsfraskrivelse

– Det er forkastelig. Når jeg leser politiforum, og Reidar Gaupås sier at de gjorde det de kunne, reagerer jeg. Det blir for lettvint. Det er tragisk om ikke politiet kunne ha gjort mer enn det han prøver å gjøre inntrykk av, og jeg nekter å tro det er sant, sier Jakob, fetterens far til NRK.

I 2019 fikk politiet et DNA-treff på en gjerningsmann etter drapet på Birgitte Tengs i mai 1995.

Onsdag 1. september ble en mann i 50-årene fra Karmøy pågrepet, siktet for drapet. To dager senere ble han varetektsfengslet i fire uker med brev-, besøks- og medieforbud. Tirsdag er mannen inne til nye politiavhør.

Ikke lenge etter pågripelsen kom ulike politifolk fra etterforskningen på 90-tallet med uttalelser til Politiets Fellesforbunds tidsskrift Politiforum.

Her forklarte de blant annet at gjorde alt de kunne rundt etterforskningen den gang, og at de var glad for at DNA-teknologien var bedre i dag.

Burde ha vært etterforsket tidligere

Fetterens far, Jakob, mener at om politiet hadde gjort jobben de skulle ha gjort etter drapet, ville en ikke vært i en situasjon hvor en nå etterforsker en person, 26 år etter.

– Da hadde den personen blitt etterforsket i 1996, og så kunne den personen fått lov til å gå fri, eventuelt blitt fengslet for å ha begått drapet på Birgitte, sier Jakob.

I 1996 leverte nemlig Grete Strømme inn sin rapport om denne mannen, som i tillegg ble utvidet 3–4 år senere.

Jakobs sønn ble som kjent siktet for drapet på sin kusine i 1997. Han tilstod i avhør, men trakk senere tilståelsen.

Avhørsmetodene som ble brukt har senere blitt kraftig kritisert.

Han ble likevel dømt for drapet i tingretten, men ble senere frikjent i lagmannsretten.

Skyldspørsmålet har likevel alltid hengt over fetteren, mye på grunn av at det aldri har blitt funnet en annen gjerningsmann og at han ble dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre i den sivile rettssaken.

• Les også: Forfattere: Dette er de største politifeilene i Tengs- og Jørgensen-sakene

Burde vært avgjort for 25 år siden

Jakob mener dette gjør at rykteflommen, som hans sønn lenge har vært del av, er i gang igjen.

– Politiet la aldri to pinner i kryss for å forsøke å sjekke ham ut av saken. Det er en hån mot vedkommende som i dag sitter fengslet. At de nå kommer 25 år etter og griper fatt i det, er ødeleggende for den personen som nå er siktet, sier han.

Han kom selv med tips til politiet om den nå siktede mannen i 2002, tips som var utarbeidet av Grete Strømme.

– Har aldri sett på tipset

Politiet poengterte den gang, ifølge Jakob, at dette bare var spekulasjoner og at de ikke kunne se at de førte frem.

– Så de har aldri giddet å se på tipset en gang, og i dag er vedkommende siktet i saken. Å si at de gjorde så godt de kunne den gang, det nekter jeg å tro på, sier Jakob.

Jakobs teori er at politiet på Karmøy den gang stolte for mye på Kripos, og ikke hadde noen kvalitetssikring i egen organisasjon.

– På den måten ble det som ble gjort og ikke gjort, aldri etterprøvd. Når de da oppdaget at de hadde trynet, prøvde de å legge lokk på dette. Og da var det min sønn som måtte leve videre med denne mistanken. Det syns jeg det oser lite storhet av, sier Jakob.

• Bakgrunn: Derfor slapp han unna søkelyset i 26 år

Ber om å stoppe rykteflommen

Jakob håper selvfølgelig at saken blir oppklart, men ber nå folk om å la domstolen avgjøre om den nå siktede mannen i 50-årene er skyldig i dette eller ei.

– Ingen er dømt i denne saken, og det er langt fra sikkert at noen blir det. Prøv å stopp rykteflommen om det er mulig, sier Jakob til NRK.

Reidar Gaupås, tidligere leder for etterforskningsseksjonen på lensmannskontoret på Karmøy, ønsker ikke å kommentere saken.