Harry-stempel
Det er ingenting galt med en fest i ny og ne. Men når sommeren i Stavanger blir en sammenhengende fest hvor hovedingrediensene er alkohol og bråk, er det ingen god markedsføring av byen. Da er vi nær ved å få det Harry-stempelet som Renberg beskriver.
..seg selv nok
Det er fint at Stavanger inviterer til fest. Men det blir så til de grader mye at vi bare forsterker inntrykket av at Stavanger er seg selv nok. Vi arrangerer fester for oss selv og lokale naboer, uten særlig substans og uten appell til annet enn våre egne, primitive sanser og ganer. Når kranene stenges og vi går hjem, sitter vi stort sett igjen med samme følelsen som etter et sent nachspiel - ingenting. Neste dag kan vi lese i lokalavisene – som stort sett veksler om å sponse festlighetene – hvor moro det egentlig var og hvor fortreffelig mange vi var denne gang også. Og så bærer det ut i finværet igjen.
Hvem vant utenfor fylkesgrensene?
I Stavanger inviterer man byens befolkning til fest. I Haugesund byr man på musikk, jazz og film i et par uker på sensommeren. Så kan man spørre: Hvem vant mediedekningen og kampen om oppmerksomheten utenfor fylkesgrensene? Hvor mange oppslag så du i riksavisene eller de store regionsavisene fra Sandvolleyball, Sandfotball, Gladmatfestivalen og Tall Ships' Race i Stavanger i sommer? Trolig langt mindre enn hva filmfestivalen i Haugesund kan varte opp med alene.
Lokale folkefester
Det Haugesund har fortstått er at skal man få nasjonal oppmerksomhet og troverdighet utenfor regionen må man satse på noe mer enn bare lokale folkefester.
Ståle Frafjord
For nysgjerrige barn og ungdom appellerer både film og musikk til kreativitet, skapertrang og nysgjerrigheten og festivalene gir byen stolthet og egenart.
Det kan man ikke si om festivalaktivitetene i Vågen. Noe mindre kreativt enn å fylle hele Vågen med teltduk, fingermat og ølkraner skal man heldigvis lete lenge etter.
Kommentar av:Ståle Frafjord
Distriktsredaktør NRK Rogaland