Hopp til innhold

Får ikke mer strøm i Ryfylke – gartnere får likevel økt CO₂-avgift

Både bønder og næringsliv i Ryfylke må stå på venteliste for å få tak i strøm. Ifølge Lyse kan det tidligst skje i 2026.

Håvard Skavland i tomatgartneriet på Talgje.

Tomatprodusent Håvard Skavland på Talgje er bekymret over fremtiden til tomatprodusenter i Ryfylke.

Foto: Erik Waage / NRK

– Vi klarer ikke å bli så fornybare på den tida vi har. Det er utfordrende tider, sier tomatgartner og leder i Roga-Grønt, Håvard Skavland.

For seks år siden var Skavland på Talgje i Stavanger 100 prosent fossil – med gass.

Nå går bare 35 prosent av drifta på gass. Resten går på strøm.

Han vil gjerne gå over på 100 prosent strøm, men for større næringskunder i Ryfylke er det omtrent helt umulig.

Det finnes nemlig ikke noe kapasitet igjen på strømnettet mellom Randaberg og Finnøy.

CO₂-avgift – uten strømmulighet

Veksthusnæringen har til nå vært fritatt for CO₂-avgift, men i statsbudsjettet for 2022 er det lagt opp til at gartnerier må betale 10 prosent av det generelle avgiftsnivået.

Frem mot 2026 kan regjeringen innføre full CO₂-avgift.

For veksthusnæringen kan dette få katastrofale følger.

Tomater på klase frå Hanasand gartneri

Det kan bli tøft for flere tomatgartnerier om CO₂-avgiften vil øke som planlagt.

Foto: Ingvald Nordmark

Bøndene vil bli grønne, som regjeringen ønsker. Men i Ryfylke er ikke det mulig.

Derfor mener Skavland at de bør få fritak fra den nye CO₂-avgiften.

– Å få en CO₂-økning nå vil være katastrofe for næringa, sier han.

Bondelaget: – Skuffende

Norges Bondelag mener det allerede er gjort en stor jobb for å gå over til fossilfrie energikilder i veksthusnæringen.

– Vi er godt i gang med å kutte resten av utslippene også. Det er derfor svært skuffende at denne næringen, som nå også møter store ekstraordinære strømkostnader, skal få en CO₂-avgift, sier leder Bjørn Gimming.

De frykter at dette vil svekke konkurransekraften mot importerte grønnsaker.

– I tillegg er dette et brudd på Klimaavtalen regjeringa inngikk med landbruket i 2019, hvor det het at nye avgifter ikke skulle være et verktøy, sier han.

Skyldes det grønne skiftet

Rannveig Eidem Norfolk, direktør i Nettplan og kunde i Lnett (tidligere Lyse elnett), bekrefter at kapasiteten i området er sprengt.

Kapasiteten går i dag gjennom en 50 kilovolts-linje. Denne skal nå oppgraderes til 132 kilovolt.

Rannveig Eidem Norfolk, direktør Nettplan og kunde i Lnett.

Rannveig Eidem Norfolk er direktør for Nettplan og kunde i Lnett (tidligere Lyse Elnett). Ifølge henne skal Ryfylke få nytt nett fra Krossberg i Stavanger, videre til Nordbø på Rennesøy, deretter til Finnøy og så fra Finnøy til Veland i Strand. Krossberg transformatorstasjon er søkt om av Statnett, men kan tidligst settes i drift i 2026.

Foto: Erik Waage / NRK

Grunnen til at kapasiteten er sprengt er ifølge Norfolk tempoet i det grønne skiftet og elektrifiseringen av samfunnet.

– Det medfører et rekordstort antall søknader om økt forbruk og nytilknytninger. I vår region har vi mottatt søknader som er over en dobling av dagens strømforbruk, sier hun.

Dette er ikke nettet i området bygget for, og Lnett må bygge nytt nett.

– Når det tar 3–7 år å få realisert nytt regionalnett vil det dessverre medføre at våre kunder må stå i kø, sier hun.

Dette betyr at større næringskunder i Ryfylke ikke kan koble seg på strømnett før i 2026/2027.

– Det kan bli en stor nedgang i norske tomater om dette fortsetter. Og jeg frykter flere må legge ned. Det er stikk i strid med regjeringens mål om å øke norsk matproduksjon, sier Skavland.

Ingen bønn fra landbruksministeren

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sier til NRK at regjeringen er opptatt av et godt utbygd strømnett, og påpeker at det i Hurdalsplattformen er skrevet at kapasiteten i strømnettet må forsterkes i hele landet.

Sandra Borch, landbruks- og matminister (Sp)

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sier alle veksthus må ut med CO₂-avgift.

Foto: Dan Henrik Klausen

Hun påpeker også at regjeringen har et mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030.

Det viktigste grepet for å nå dette, er avgiftene på utslipp.

– Veksthusnæringen har hatt fritak, men regjeringen har foreslått at fritaket avvikles. Avgiften er foreslått satt til 10 prosent av det generelle nivået i 2022, og skal trappes opp til det generelle nivået innen 2026, sier hun.

NRK har også sendt Borch flere spørsmål om problematiseringen av strøm og CO₂-avgift, men har ikke fått svar.