– Det burde være et eget fag. Hvis ikke det lar seg gjøre, bør det bli et konkret kompetansemål enten i norskfaget eller samfunnsfag, foreslår Tor Inge Fredriksen (Ap).
Begreper som «falske nyheter» og «alternative fakta» fikk et oppsving etter presidentvalget i USA høsten 2016.
Lokalpolitiker Tor Inge Fredriksen mener barn må få lære på skolen hvilke nyheter som er sanne og ikke.
Foto: Thomas Halleland / NRKFredriksen mener unge bør bli mer rustet til å luke ut hva de skal tro på eller ikke.
– Barna mine kommer hjem og refererer til ulike saker de har lest. Ofte er ikke kildene troverdige. Dermed blir det oss foreldre som tar praten om kildekritikk, sier Fredriksen.
Opp til lærerne selv
I dag er det opp til hver enkelt skole og lærere hvordan de driver opplæring i falske nyheter og kildekritikk.
– Jeg kan ikke huske at vi har lært så mye om falske nyheter. Men vi kunne hatt mer av dette, sier ungdomsskoleelev Aleksander Einem Wåge.
Niendeklassingene Olav Andre Åserød Myklebust og Aleksander Einem Wåge får hjelp av engelsklæreren Anders Kristian Totland. Læreren trekker inn falske nyheter i noen av fagene han underviser i, men ønsker mer fokus på det i skolen
Foto: Rosa Irén Villalobos / NRKAlle lærere har ansvar for å undervise unge kritisk tenkning, mener medlem i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde. (H)
– Å spille på en iPad fra man er liten er ikke det samme som å kunne kritisk tenkning. Det må de lære på skolen. Det må bli enda bedre, sier hun.
– Stor pågang
Alle læreplaner i grunnskolen skal fornyes innen 2020. Da vil både digital dømmekraft og kildekritikk være sentrale tema i flere fag. Men behovet for undervisning innen falske nyheter er allerede stor.
Noe nettsiden Faktisk.no, som er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge, merker.
– Vi har i løpet av de siste månedene fått forespørsler fra både skoler, kommuner og bibliotek som ønsker at vi skal komme til dem og holde kurs for elever i kildekritikk, sier prosjektleder Mina Liavik Karlsen.
Den store pågangen har gjort at de nå ser på muligheten for å lage et undervisningsopplegg som kan tilbys alle ungdomsskoler.
– Nå har vi fått støtte av Sparebankstiftelsen og Fritt Ord til å gjennomføre et forprosjekt, der undervisningsopplegget skal utarbeides og testes ut i pilotkommuner.
Etter planen skal organisasjonen også utarbeide en digital læringsportal som skal ligge åpent på nett, der både lærere, elever og foreldre kan hente oppdatert informasjon og oppgaver, som for eksempel kan brukes i undervisningssammenheng.
«Falske nyheter» hedret
I 2017 ble «falske nyheter» kåret til årets nyord av Språkrådet. «Fake News» fikk lignende kåringer rundt om i verden.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, mener det er behov for å lære kildekritikk i skolen. Særlig i et samfunn med overflod av informasjon og kanaler.
Foto: Norsk Presseforbund– Jeg mener begrepet falske nyheter ikke er så godt. Men kildekritikk bør være en sentral del av alle fag, og kanskje også være et eget fag, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.
– Lukter uggent
46 prosent av nordmenn stoler på nyheter. Tilliten til journalister er bare 32 prosent, viser en undersøkelse fra nyhetsbyrået Reuter i 2016.
Likevel tror ikke Rødt-politiker og tidligere nyhetssjef i Klassekampen, Mimir Kristjánsson, at det er en god ide å gjøre falske nyheter til skolefag.
Mimir Kristjansson, Rødt-politiker og tidligere nyhetssjef i Klassekampen.
Foto: Kaj Hjertenes / NRK– Det lukter litt uggent at skolen skal ha et slags sannhetsfag, sier han.
Ifølge Kristjánsson er problemet med «fake news» at det er uenighet om hva som er sant og ikke.
– Dette er ganske komplisert, særlig på det politiske feltet, og da tror jeg ikke det å ha skolen med en pekefinger er den beste måten å luke det usanne fra det sanne på, sier han.
- LES OGSÅ: Smirnoff-is og hai i Stavanger
