Færre omkommer i ulykker med fritidsbåter

Ni personer har så langt i år omkommet i ulykker med fritidsbåter til sjøs. Det er det minste tallet som er målt noen gang.

15. juli i fjor begynte en fritidsbåt å brenne. Båten sank ved Hvidtsten i Oslofjorden.

Her rykker Redningsselskapet ut til en brennende fritidsbåt i Oslofjorden. Bildet er fra 2016.

Foto: Andrew Shaw / Redningsselskapet

– På et tidspunkt så var jeg veldig redd. Jeg visste jo ikke sikkert at det kom til å gå bra.

Erik Eide er en av dem som har sluppet unna med skrekken. I juli i fjor var han ute med seilbåten. Han skulle seile fra Egersund til Tananger i Rogaland. Etter en stund på havet, begynte været å ta seg opp.

Eide kom inn i et spesielt utsatt området, og opplevde bølger som var over tre meter høye. Han var alene, og mistet mye av kontrollen på båten i det harde været.

Han kontaktet Redningsselskapet. Etter en times tid ute på bølgene fikk han hjelpen han trengte.

– Det var en skummel opplevelse. Takket være Redningsselskapet så gikk det bra.

Erik Eide med seilbåten

Takket være gode forberedelser og tidlig varsling slapp Erik Eide unna en farlig situasjon til Sjøs.

Foto: PHILIP ANDRÉ BERGSET / NRK

En positiv utvikling

I første halvdel av 2018 omkom 12 personer i ulykker med fritidsbåt. I år er tallet ni. Det er det laveste tallet Sjøfartsdirektoratet har registrert.

– Det gledelig at vi nå ser at tallet på omkomme går ned. Vi håper og tror at dette er et resultat av et samlet fokus på trygghet når man ferdes på sjøen i fritidsbåter, sier Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, i en pressemelding.

Dag Inge Aarhus

Dag Inge Aarhus er glad at tallene for omkomne til sjøs er lavere enn noen gang før.

Foto: Thomas Halleland / NRK

Redningsselskapet, som rykket ut da Eide var i trøbbel på sjøen, ser også en holdningsendring hos folk ute i fritidsbåter.

– Det er som med bilbelte, du ser nesten ingen som ikke bruker det. Det samme er det med flytevest i dag. Flere enn før kontakter oss også med spørsmål om sikkerhet, sier Lars Solvik, som er skipsfører i Redningsselskapet.

Redningsselskapet

Lars Solvik har enda mange oppdrag. Han merker en positiv trend i bruk av sikkerhetsutstyr hos folk til sjøs.

Foto: Philip André Bergset / NRK

Godt utstyr og varsling redder liv

To av dødsulykkene som har skjedd i år var med kano, fire skjedde med åpen motorbåt. De siste skjedde med lukket eller delvis lukket motorbåt.

– Det er vanskelig å se noen trender med så lave tall, men både i kano og kajakk og i åpne båter er man mere utsatt, da er det viktig å tenke over hva man gjør om uhellet er ute, sier Aarhus.

I deres rapport fra 2018 kom Statens havarikommisjon frem til at det å ha mulighet til å varsle, som for eksempel ved å ha med seg mobil i en pose, er noe av det som gjør størst forskjell om det skulle skje noe på sjøen.

For Eide var det nettopp det at han varslet Redningsselskapet, som fikk han ut av den farlige situasjonen.

Selv om opplevelsen var uhyggelig, har det ikke gitt ham avsmak for seiling.

– Jeg er like glad i seiling som alltid, og jeg skal fortsette å gjøre gode sikkerhetstiltak på sjøen.