Færre fullfører videregående utdanning

At altfor mange unge ender opp uten hverken fagbrev eller studiekompetanse, har i lang tid bekymra myndigheter og politikere, både nasjonalt og regionalt.

Likevel går utviklinga fremdeles langsomt, og til dels i feil retning.

Det viser en fersk kvalitetsmelding som nå blir lagt fram for politikerne i Rogaland fylkeskommune.

Går i feil retning

Antallet som gjennomfører videregående skole, måles etter hvor mange som har fullført utdanninga i løpet av fem år etter at de starta.

De ferske tallene viser at på landsbasis hadde 69,3 prosent av dem som starta i 2007, fullført ved utgangen av 2013. I Rogaland var tallet 71,3 prosent. Både nasjonalt og i Rogaland er tallet lavere enn for årskullet som starta i 2006.

Rogaland er blant fylkene der flest fullfører, men ligger likevel et godt stykke unna målsettinga politikerne har satt.

Når ikke målsettinga

Den går ut på at 78 prosent av elevene som begynte på videregående i 2010, skal ha fullført og bestått innen 2015.

Seksjonssjef Randi Hummervoll i opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune forteller at det innebærer at 350 flere ungdommer fra 2010-kullet skal fullføre, enn hva tilfellet var for 2007-kullet.

– Det målet ser det foreløpig ikke ut til at vi når. Det å få i gang dette arbeidet ute på skolene har vært et stort arbeid, så vi ligger litt på etterskudd, sier Hummervoll.

• LES OGSÅ: Negative venner kan gjøre at ungdom slutter på videregående
• LES OGSÅ: Foreldre presser barn til å velge statusfag

– Må se kritisk på det vi har gjort

Tirsdag 4. februar skal opplæringsutvalget i fylket diskutere saken. Venstres medlem i utvalget, Svein Abrahamsen, liker ikke utviklinga:

– Jeg ser på det som bekymringsfullt at vi ikke klarer å nå målet vi har satt, til tross for at vi har satset mye på økt fullføring de senere årene. Frafall i skolen er en av de største utfordringene vi står overfor. Vi må derfor nå se kritisk på den satsingen vi har hatt og hvorfor den ikke gir de ønskede resultatene, sier han.

Heller ikke seksjonssjef Randi Hummervoll liker tallene, men er ikke like bekymra. Hun viser til at hovedsatsingen for å få flere unge til å fullføre videregående, først starta i 2010, og tror derfor resultatene vil komme etter hvert.

– Resultatene kommer

– Vi ser at de skolene som har arbeidet veldig aktivt med denne problemstillingen i enda flere år, har veldig gode resultater og ligger over det som er målet vårt. Derfor håper vi at vi skal komme nærmere målet enn det vi ligger an til nå, sier hun.

Også Øystein Hansen, som er distriktssekretær i LO i Rogaland og også sitter i yrkesopplæringsnemnda i fylket, tror satsinger som alt er i gang vil vise resultater.

Den viktigste av dem mener han er at fylket nylig strammet inn på adgangen for yrkesfaglever til å ta et påbygningsår, og slik skaffe seg studiekompetanse i stedet for fagbrev.

– Vi så at det var mye stryk på disse påbyggslinjene, slik at altfor mange ble stående uten hverken fagbrev eller studiekompetanse. Nå blir hovedregelen at en tar fagbreveien når en tar yrkesfaglig utdanning, og så eventuelt tar et påbygg til slutt, sier han.

Foregangsfylke

Å kutte så kraftig ned på antall påbyggsplasser er Rogaland foreløpig nokså alene om, sier Hansen.

– Men både den forrige og den nåværende regjeringen har sagt at dette er et grep som også kommer til å bli tatt nasjonalt, legger han til.

På dette feltet har Rogaland vært et foregangsfylke, og også når det gjelder læringeplasser og gjennomføring i videregående skole, ligger fylket godt an i forhold til resten av landet.

• LES OGSÅ: Skal hjelpe flere elever gjennom skolen

Venstres Svein Abrahamsen mener likevel fylket har mye å gå på.

– Vi kan langt fra si oss fornøyd når fire av ti elever på yrkesfagene ikke fullfører. Det er derfor viktig å utvikle undervisningsopplegg med mer yrkesretting og relevans i alle fagene innen yrkesfagene, spesielt tidlig i utdanningsløpet, slik at elever som er teoritrøtte etter ungdomsskolen ikke faller fra.

Kritisk til budsjettkutt

Han synes det er særlig urovekkende at vesentlig færre av elevene med svake resultater fra ungdomsskolen fullfører videregående skole i Rogaland enn ellers i landet.

– Det viser at vi ikke klarer å gi et godt nok tilbud til disse elvene. I den sammenheng er det spesielt uheldig at det politiske flertallet i fylkeskommunen kuttet i bevilgningene til tilbudet om utvidet praksis i 2014-budsjettet, sier han.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti utgjør flertallet i Rogaland fylkeskommune.

– At de kutter i skolebudsjettet for 2014, og legger opp til enda større kutt i årene framover, vil helt klart gå utover tjenestetilbudet og muligheten til å nå målene vi har satt oss om økt fullføringsgrad, mener Svein Abrahamsen.