Hopp til innhold

– Ble mer stoffavhengig som Lar-pasient

Åtte av ti rusavhengige som får Lar-behandling er verken i arbeid eller under utdanning, viser ny rapport.

Odd Inge Rygg er LAR-pasient i Stavanger

ANGRER: Odd Inge Rygg opplevde å bli mer avhengig etter et halvt år som LAR-pasient i Stavanger.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK

– Jeg hadde fast jobb da jeg kom inn i Lar, sier Odd Arild Rygh fra Randaberg.

45-åringen jobbet som sveiser da han for ni år siden begynte med legemiddelassistert rehabilitering (Lar). Medisinene fra staten, i tillegg til sidemisbruk, gjorde at han sluttet etter kort tid.

– Stoffavhengigheten var kommet så langt at jeg klarte ikke å kombinere jobb og livet utenom, sier Rygh.

Så du har ikke blitt rehabilitert gjennom Lar-prosjektet?

– Nei!, svarer han kontant.

Mener LAR-prosjektet er mislykket

En ny rapport viser at Rygh er langt fra den eneste. Tall fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo viser at bare to av ti Lar-pasienter var i jobb eller under utdanning ved utgangen av 2014.

Terje Vevatne, fastlege og LAR-kritiker

KRITISK: Fastlege Terje Vevatne syns ikke at LAR er en god løsning for de rusavhengige.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK

– Siden dette skal være rehabilitering, syns jeg ikke prosjektet kan kalles vellykket, sier fastlege Terje Vevatne.

Han har jobbet med rusmisbrukere i over 30 år, og har vært kritisk til LAR-behandlingen siden starten i 1998.

Han mener samfunnet får lite rehabilitering igjen for ressursene som brukes på prosjektet. Bare i Helse Stavanger går 30 årsverk med på utdeling av medisiner og oppfølging av 440 pasienter.

– Det er vanskelig å rettferdiggjøre denne ressursbruken gjennom resultatene som er oppnådd, sier han.

Forsvarer Lar-behandling

Rapporten viser også at Lar-pasientene får for dårlig oppfølging i kommunene. Bare hver tredje pasient hadde en såkalt individuell plan, som skal være et sentralt virkemiddel for å få folk på fote.

LAR i Stavanger

UTDELING: I dette huset i Stavanger sentrum kommer mange LAR-pasienter for å få medisinen.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK

– Dette er nedslående og skremmende tall, sier Bente Sikveland, som leder Lar i Helse Stavanger.

Hun forsvarer likevel behandlingen.

– Det er bedre at folk er i et system og får en behandling som gir noen helseeffekter, enn at de ikke er det, sier Sikveland.

– Vi må også huske på hvem som er Lar-pasient. Ofte er det mennesker som har brukt sterke rusmidler i mange år, og som aldri har tatt utdanning eller vært i jobb, legger hun til.

LAR-pasient Odd Inge Rygh angrer på at han begynte med å få medisiner fra staten.

– Jeg ville aldri ha gjort det igjen. Etter et halvt år i Lar, var jeg blitt mer enn dobbelt så avhengig som det jeg var i utgangspunktet, sier han.