Etterlyste politisk behandling i 2006

Allerede i 2006 etterlyste Datatilsynet politisk behandling rundt piratjakt på nett. Lite har skjedd.

max
Foto: Frank André S. Bremnes

Det var i 2006 at Simonsen advokatfirma fikk konsesjon av Datatilsynet til å behandle personopplysninger på nett - altså å drive piratjakt.

LES: - Årets viktigste politiske spørsmål

LES: Hemmelighold om fildeling

Men Datatilsynet mente at denne konsesjonen og slik virksomhet som advokatfirmaet skulle i gang med, reiste en rekke prinsipielle spørsmål. Derfor la de en tidsbegrensning på konsesjonen: Den var kun gyldig til 31. desember 2007. Senere ble den utvidet til 1. juni 2009.

Sendte brev til departementene

Samtidig som Datatilsynet gav Simonsen advokatfirma lov til å drive piratjakt, sendte tilsynet brev både til Justisdepartementet og Kulturdepartementet. Der skrev de blant annet:

Konsesjonen [til advokatene] er tidsbegrenset da saken reiser prinsipielle spørsmål, og det etter Datatilsynets oppfatning er behov for politisk klarering i forhold til hvilke virkemidler som skal kunne tillates på dette området.

Datatilsynet vil med dette (...) signalisere at det etter tilsynets vurdering er behov for å endre åndsverkloven dersom det er politisk ønskelig at rettighetshaverne skal ha mulighet til å forfølge brudd på åndsverkloven.

Datatilsynet ønsket altså en politisk behandling av spørsmålet allerede i 2006.

Fikk svar et år senere

Om lag et år etter at Datatilsynet hadde sent brevet til departementene, så svarte Kulturdepartementet, 1. oktober 2007.

Der ble det forklart at "spørsmål knyttet til rettighetshavernes behov for å forfølge opphavsrettskrenkelser på nettet og hensynet til personvernet", ble vurdert av Personvernkommisjonen.

Rapport levert i år

Kommisjonen leverte sin rapport til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) den 13. januar i år. Rapporten ligger nå ute til høring med høringsfrist i slutten av august.

Piratvirksomhet såvidt nevnt

I følge fagavdelingen ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, så er temaet privat etterforskning av fildeling på nett, kun nevnt i mindre grad.

- Temaet er kort omtalt, sier Åste Skullerud, seniorrådgiver i FAD.

I rapporten står blant annet (om Lyse-saken):

I mangel av uavhengige tvisteløsningsmuligheter anså rettighetshaverne at de ikke hadde annet valg enn å opptre som privat Internett-politi. Dette er meget tvilsomt.

På den annen side er det opplagt at mye av den fildeling som foregår er ulovlig. I slike tilfeller vil en uavhengig nemnd opplagt kunne ha en viktig oppgave.

NRK kan ikke finne noen andre forslag til tiltakspunkter.

Stille fra Justisdepartementet

Justisdepartementet har ikke gjort noe med saken. Seniorrådgiver i departementets politiavdeling, Robert Hyllestad, skriver i en e-post at:

Departementet har registrert Datatilsynets synspunkter, og finner det naturlig at temaet vurderes av Personvernkommisjonen, samt vurderes i forhold til kommende revisjon av åndsverkloven.

På spørsmål om departementet har synspunkter på at en privat part legger frem problemstillinger for domstolene, skriver han:

Departementet kan ikke ta stilling til saker som verserer ved domstolene. Det vil i tilfelle være i strid med det generelle prinsippet i Grunnloven om domstolenes uavhengighet i forhold til lovgivende og utøvende myndighet.

Hele rapporten fra Personvernkommisjonen ligger tilgjengelig på nett:

PERSONVERN I DET DIGITALE SAMFUNNET

Flere nyheter fra Rogaland