– Til tross for den ekstraordinære situasjonen for barn som kommer til Norge, viser fosterhjemsmeldingen liten evne til nytenking. I stedet for å komme i gang med bosetting og integrering i et lokalmiljø, får disse barna satt livene sine på vent, sier Sissel Aarak, leder for nasjonale programmer i SOS-barnebyer.
Organisasjonen har nå startet opp et pilotprosjekt i Asker for å ivareta barn som har flyktet til landet.
Målet er å utvikle en modell der ulike krefter i lokalsamfunnet bidrar til å integrere barn som har kommet alene til Norge. Modellen skal ifølge organisasjonen gjøre det enklere å bosette flere barn i samme hjem.
– Statsministeren har tidligere oppfordret flere til å melde seg som fosterforeldre for barn på flukt. Da er det ekstra skuffende at fosterhjemsmeldingen ikke gir gode nok svar på hvordan barna skal komme raskt i gang med tilværelsen i Norge, sier Aarak.
Flere plasseringer hos slekt og venner
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) la fredag fram norgeshistoriens første stortingsmelding om fosterhjem.
– Vi er nødt til å legge til rette for en bedre hverdag for fosterbarna. Så enkelt og så vanskelig er det, sa Horne da hun presenterte meldingen.
Mer ansvar til kommunene
Horne vil at det heretter skal være kommunene som skal ha ansvar for fosterhjemstjenesten. Men det stiller både Norsk Fosterhjemsforening og Barneombudet seg kritisk til.
– Mange av våre medlemmer sier klart og tydelig at dersom kommunene overtar ansvaret for beredskaps- og familiehjemmene, slutter de, sa Geir Nilsen i NTL BUF Familie- og beredskapshjem før meldingen ble lagt fram.
Det finnes tre typer fosterhjem; kommunale-, statlige- (beredskapshjem og familiehjem), og fosterhjem fra private selskap. Det er over 10.000 kommunale fosterhjem i Norge, mot 800–900 statlige hjem.
Statlige Familiehjem skal etter meldingen reduseres på bekostning av mer bruk av fosterhjem i nær familie.