Epilepsiforskning kan gjøre Rakel (21) anfallsfri

– Medisinene funker ikke som de skal. Jeg forventer ikke å bli helt anfallsfri, men ønsker jo selvfølgelig det. I det siste har anfallene kommet oftere enn vanlig, og da kjenner jeg mer på det.

Rakel Skretting har hatt epilepsi halve livet, og tross medisinering får hun to typer anfall. Den ene er GTK-anfall, hvor hun faller om, mister bevisstheten og får kramper.

Den andre typen er absencer, hvor hun fysisk stopper opp i et par sekunder, blir fjern og ikke svarer på tiltale. Sistnevnte kan skje flere ganger daglig.

Anfallene hemmer henne i skolen og håndballen, og de ukontrollerbare fallene har resultert i ambulanseturer og kutt i ansiktet.

– Jeg prøver så godt jeg kan å leve normalt, men det er ikke alltid like lett, sier 21-åringen.

– For eksempel når jeg spiller håndball, så kan jeg plutselig stoppe opp og bare stå der som en tulling. Det er ikke så veldig kult, sier Skretting og smiler oppgitt.

Et kjøretøy for medisinen

Skretting er ikke alene om å reagere dårlig på anfallsmedisinene sine. 50 millioner mennesker i verden har epilepsi, og av disse er en tredel medisinresistente.

Her kommer forsker Astrid Mork-Jansson ved Universitetet i Stavanger inn. Hun har selv epilepsi, men hun har ingen problemer med medisineringen. Nå vil hun hjelpe tredelen som ikke er like heldige.

Enkelt sagt skal Mork-Jansson lage et slags «kjøretøy» for medisinene, slik at de kommer seg inn i hjernen, og blir der.

Kan bli banebrytende

Forskningen er både komplisert og tidkrevende, men kan bli banebrytende.

– Et av hovedproblemene med å behandle epilepsi og hjernesykdommer generelt, er at det er svært vanskelig å få medikamenter til å passere blodhjerne-barrieren. Her kommer eksosomene inn. Disse frigjøres fra cellene, og kan frakte med seg medikamenter, forklarer Mork-Jansson.

Forskerens plan er altså å lage noe hun kaller en «nanobærer». Utformet som et kunstig eksosom, kan den frakte antiepileptiske medisiner inn i hjernen.

Støtte fra epilepsiforbundet

Mork-Jansson har til sammen fått over 500.000 kroner i støtte til prosjektet så langt, og en av bidragsyterne er Norsk Epilepsiforbund.

Generalsekretær Henrik Peersen har høye forventninger.

– Det er utrolig spennende at en norsk forsker har startet opp med så viktig forskning som dette. Forskningen kan gi et bedre behandlingstilbud til dem med alvorlige former for epilepsi, som i dag ikke mottar god nok behandling, sier Peersen, og legger til:

– Epilepsi er et område med mange ubesvarte spørsmål, og det er liten tvil om at vi trenger langt mer forskning enn vi har i dag.

For Rakel Skretting kan Mork-Janssons forskning bedre livet hennes, og hun har ikke mistet motet.

– Hvis det kunne hjulpet meg, så hadde det vært kjempekjekt! Men også andre, denne forskningen tipper jeg kan bety veldig mye for mange. Nå må jeg bare leve som jeg gjør, og gjøre det beste ut av det. Man kan jo ikke sette seg på rommet og grine, sier hun.