NRK Meny
Normal

Energibrønner skaper problemer for byggearbeid

Hvem som helst kan hente ut miljøvennlig energi ved å bore, men ingen vet hvor mange brønner som finnes, eller hvor de er.

Daglig blir det borret 15 - 20 energibrønner i Rogaland. For flere og flere henter ut miljøvenlig energi til å varme opp hjem og kontor med å borre langt ned i bakken. Men det har vært dårlig kontroll med hvor brønnene blir laget og det skaper problemer når Ryfast og Eiganestunnelen nå skal sprenges ut.

VIDEO: Daglig leder i Acenko, Terje Tjøtta, krysser fingrene for at de ikke treffer noe annet enn fjell og vann.

– Man får bare bore og håpe at man ikke treffer noe annet enn fjell og vann, og så får man krysse fingrene for at det går bra, sier daglig leder i Acenko, Terje Tjøtta.

En borerigg hamrer seg ned i grunnen ved et nytt kontorbygg på Mariero i Stavanger. Seks slike brønner skal bores 250 meter ned i bakken for å hente ut miljøvennlig energi, til blant annet oppvarming av kontorene.

Tjøtta sier at det er flere rigger som går nesten 24 timer i døgnet med å bore brønner, og siden det ikke er noen søknadsprosess, kan man iverksette boring nesten hvor som helst.

– Det er rett og slett flaks hva som møter deg, om du treffer på hindringer eller ikke, sier han.

Farlig å grave ut ved energibrønner

Stadig flere private og offentlige bygg benytter denne teknologien som blant andre Acenko leverer.

Anne Merete Gilje

Delprosjektleder i Ryfast, Anne Merethe Gilje forteller at det kan være farlig på overflaten, viss bygningsarbeiderne støter på en brønn.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Bare i Stavanger bores det i snitt fem til ti slike energibrønner hver dag, men ingen har oversikten over hvor det er boret fra før og hvor det er trygt å bore et nytt hull.

Nå har Statens vegvesen startet arbeidet med Ryfast og Eiganestunnelen som skal gå under Stavanger, og delprosjektleder Anne Merethe Gilje støter på de samme problemene.

Ingen vet hvor mange energibrønner som er boret der tunnelen skal gå.

– Det kan være farlig på overflaten hvis det kommer ting opp av hullet, og noe av energien i sprengstoffet kan bli kanalisert opp av et brønnhull, derfor er det veldig viktig for oss å vite om dette på forhånd, sier Gilje.

– Risikerer å ødelegge hullene

Kart over energibrønner

Dette kartet viser oversikten over registrerte energibrønner i Rogaland, men NGU regner med at det finnes dobbelt så mange.

Foto: Norges Geologiske Undersøkelse

Statens vegvesen er avhengig av at folk melder inn selv hvor de har boret brønner, eller at vegvesenet selv avdekker dem, når de gjør bygningsbesiktigelse på eiendommer som ligger over tunnelen.

– Det som er dumt for oss, er at vi risikerer å ødelegge hull som er boret av folk som ikke tenkte at det kom en tunnel under. Det er synd at de har brukt penger på dette og så blir brønnene kanskje ødelagt, sier Gilje.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har et register og et kart over hvor det er boret. Det var fram til 1997 frivillig å melde fra om energibrønner, men vegvesenet regner med at bare halvparten av hullene som er boret i Stavanger, er registrert.

Dermed kan farlige situasjoner oppstå når tunnelen skal sprenges ut.

Ikke søknadspliktig

Ingrid O. Foss

Ifølge Ingrid O. Foss i Stavanger kommune er ikke energibrønnene søknadspliktige.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– En oversikt hadde nok vært hensiktsmessig å ha, men så kan man jo diskutere om det skal være søknadspliktig eller om man burde hatt en meldeordning, sier nestleder i byggesaksavdelingen i Stavanger kommune, Ingrid O. Foss.

Ifølge henne er energibrønner ikke søknadspliktige og dermed har kommunen ingen kontroll på dem.

– Regelverket er slik at vi ikke skal ha kontroll på det heller, så det er litt tilfeldig hvilke brønner vi hører om, sier Foss.

– Eier så langt geita borer

I dag kan hvem som helst bore en energibrønn på sin eiendom, og i prinsippet er det ingen som eier grunnen når du kommer et stykke ned i bakken.

– Det heter fra gammelt av at du eier ut i sjøen så langt som en hest kan vasse, men de maskinene som man bruker for å bore kaller man jo for boregeit. Så da antar vi at vi eier så langt ned som ei geit kan bore, Sier Terje Tjøtta.

Hva skal man gjøre hvis man vil vite hvor det er greit å bore?

Terje Tjøtta

Terje Tjøtta i Acenko forteller at ingen kan svare på hvordan de skal forholde seg til brønnene.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Man må snakke med vegvesenet for å finne ut av om det er noen tunneler for biler, man må snakke med vann- og avløpsverket for å høre om det er noen kloakktunneler, og man må snakke med alle dem som har kabler som ligger rundt omkring, for å finne ut av om det er noen av dem, sier Ingrid O foss

Foss er klar på at det er vanskelig å finne ut hos kommunen hvor det er greit å bore. Tjøtta synes situasjonen er håpløs.

– Det er helt håpløst, det er ingen som kan eller vil svare på noen verdens ting. Du blir sendt fra det ene kontoret til det andre, og du får ingen gode svar på hvordan du skal forholde deg. Da er det egentlig enklere å bare gi gass, bore og håpe på det beste, sier Terje Tjøtta.