Endrer tvisteloven på grunn Tengs-fetterens sak

Et enstemmig storting ba tirsdag regjeringen om å endre tvistelovens foreldelsesfrist på ti år.

– Vi som familie har virkelig fått kjenne på hvor vanskelig det har vært gjennom 25 år å bli kvitt et drapsstempel. Hvis en ikke lenger skal tviholde på denne tiårsfristen, så er det bra.

Det sier Jakob, far til Birgitte Tengs' fetter.

I 1998 ble fetteren frikjent for drapet på Birgitte Tengs i Gulating lagmannsrett. I den sivile delen av saken ble han likevel dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning til foreldrene hennes.

Siden da har fetteren forsøkt å få gjenåpnet og opphevet denne dommen.

Det lyktes han med først i november i fjor – 25 år senere.

Da ble fetteren endelig renvasket. Agder lagmannsrett unngikk tvisteloven ved å henvise til brudd på de europeiske menneskerettighetene.

– Norge profilerer seg som verdens fremste rettsstat. Tvistelovens begrensning på ti år harmonerer ikke med en rettsstat. Derfor er det på tide å oppheve foreldelsesfristen, sier Jakob.

– Unik situasjon

Rune Bård Hansen er lagdommer i Agder lagmannsrett og medlem av Dommernes mediegruppe.

Han betegner problemstillingen som unik, men at det ikke er utenkelig at flere lignende situasjoner kan oppstå.

– Man ønsker nå å endre foreldelsesreglene i tvisteloven for å unngå en lignende problemstilling på nytt. Om man i dag blir dømt for drap og voldtekt, blir man som regel også dømt til å betale oppreisningserstatning til de etterlatte, sier han og fortsetter:

– Det erstatningskravet er et sivilrettslig krav som er tatt med i straffesaken. Selv om man blir frifunnet i straffesaken, kan den sivile dommen likevel bli stående.

Så selv om man får gjenåpnet straffesaken, kan den sivile dommen likevel bli stående.

– Hvis politiet finner en annen gjerningsperson mange år etterpå, som i Tengs-saken, er det likevel ikke mulig etter dagens regler å gjenåpne sivilsaken. Dette er nærmest en absurd situasjon.

Han forklarer at loven ikke alltid klarer å ta høyde for alle mulige situasjoner, og at slike tilfeller er en del av rettsutviklingen.

– Dette viser jo at selv ikke fantasien kan finne opp alt som skjer i livet. Av og til dukker det opp behov man ikke har tenkt seg. Da må man endre loven, komme med nye bestemmelser eller lage en ny lov om det skulle være nødvendig. Dette skjer mange ganger i året, sier Hansen.

Tar ett år å endre loven

Høyres justispolitiske talsmann Sveinung Stensland står bak anmodningsforslaget som ble vedtatt av Stortinget tirsdag.

For Stensland handler dette om å endre noe som strider mot folks oppfatning om hva som er rett og galt.

– Når du opplever at noe er helt urimelig og strider mot din egen rettsfølelse, så er det ofte sånn, sier Stensland.

Stensland er glad for at vedtaket ble enstemmig. Nå skal regjeringen utarbeide en lovtekst som skal tilbake til Stortinget.

– Jeg forventer at dette er på plass i løpet av ett år, sier Stensland.

Han håper at endring vil hjelpe folk som har blitt frikjent til å få endret eventuelle erstatningssaker.

– Historien viser at rettssystemet gjør feil, politiet gjør feil og at folk er urettmessig dømt. Da må vi sørge at tvisteloven ikke er nok en urettferdighet som rammer de som er uskyldig dømt, sier Stensland.

– Burde vært oppdaget for mange år siden

Advokat Arvid Sjødin har i alle år representert fetteren til Birgitte Tengs og hans familie. De har gjentatt ganger prøvd å få erstatningsdommen opphevet.

Sjødin er glad for lovendringen som Stortinget har bedt om, men mener den kommer for sent.

– Dagens lovverk er i strid med menneskerettighetskonvensjonene. Dette burde vært oppdaget for mange år siden. I hvert fall av Høyesterett.

Fra Justiskomiteens vedtak: