Hopp til innhold

Fikk en tøff start på arbeidslivet

Hvert år blir 400 bygg- og anleggsarbeidere alvorlig skadet på jobb. Allerede som lærlinger fikk Eirik (19) og Thomas (24) kjenne på risikoen i en av landets mest utsatte bransjer.

Hvert år blir 400 bygg- og anleggsarbeidere alvorlig skadet på jobb. Allerede som lærlinger fikk Eirik (19) og Thomas (24) kjenne på risikoen i en av landets mest utsatte bransjer.

VIDEO: Eirik og Thomas ble begge skadet i løpet av læretiden. Hvert år blir det registrert at over 2700 arbeidstakere blir skadet på jobb ved bygg og anlegg i Norge. 400 av disse blir alvorlig skadet, viser tall fra SSB.

Eirik Løvbrekke

Eirik Løvbrekke jobber i dag med kunstig høyrebein.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Jeg skulle ta kjettingen av en blokk og så misforstod jeg og kollegaen min hverandre. Ved et uhell kom blokka og knuste alt som var, sier Eirik Løvbrekke (19).

Han jobber som maskinfører i Risa AS. Etter bare fem læreuker ble han merket for livet.

17 år gammel mistet han høyrefoten på jobb.

Falt ti meter

– Jeg gikk på ståltaket og skled, forteller Thomas Risa (24).

Thomas Risa

Thomas Risa falt ti meter, men fikk kun lettere skader.

Foto: Privat

På jobb, ti meter over bakken, tråkker den unge tømreren feil og faller. Han møter bakken ti meter under seg. Ulykken skjer bare tre måneder etter at Risa startet som lærling.

– Med en gang jeg legger vekta oppå så kjenner jeg at dette ikke går bra. For det skjer så fort, sier Risa som er tømrer i O. Torjussen & Sønner AS.

Tøff vei tilbake i jobb

I dag er begge er tilbake i arbeid. Til tross for den alvorlige skadet tok det bare åtte måneder før Løvbrekke var tilbake. Han trives.

– Jeg syns det er kjekt å jobbe med store maskiner. Det er ganske stas, sier han.

19-åringen har måttet lære seg å gå på ny og jobber i dag i en spesialtilpasset gravemaskin. Det er snart to år siden han mistet foten, og veien tilbake i jobb har vært hard.

– Det har krevd mye trening. Veldig mye trening, fysioterapi og tålmodighet, sier Løvbrekke.

Eirik Løvbrekke

Eirik Løvbrekke kom tilbake i jobb åtte måneder etter at han mistet høyrebeinet.

Foto: Privat

Ingen straffbare forhold

Begge ulykkene skjedde til tross for høy sikkerhet på arbeidsplassen, men samtidig kunne begge hendelsene vært unngått. Ulykkene er politietterforsket, slik alle alvorlige arbeidsulykker blir, men ingen ble siktet og politiet fant ingen straffbare forhold.

– Utfordringen er å lære de unge å se alvoret i jobben de utfører. Og så er det selvfølgelig vårt ansvar å terpe på rutinene, slik at alle tenker sikkerhet når de arbeider, sier Bjørn Torjussen, daglig leder for O. Torjussen & Sønner AS.

O. Torjussen & Sønner er Stavangers eldste byggefirma. Siden oppstart i 1935 har de aldri hatt dødsulykker på jobb blant sine ansatte. Men, da Thomas Risa datt fryktet Torjussen det verste.

– Heldigvis gikk det bra. Thomas hadde utrolig flaks og fikk kun lettere skader. Han ble hentet av luftambulansen, men gikk selv til helikopteret. Det var en lettelse, sier Torjussen.

Arbeider mer forsiktig

I dag er tømreren og maskinføreren blitt vant til å jobbe under farlige forhold. Fallet på ti meter ble en vekker for Risa, som nå ber spesielt sine unge kollegaer om å arbeide mer forsiktig.

– For meg så kunne det fort vært slutten, så folk burde tenke seg om to ganger før de gjør noe. Jeg har vært veldig heldig, sier 24-åringen.

Thomas og Eirik

Begge er tilbake i full jobb. Nå advarer de unge mot å ta for store sjanser i arbeidet.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Skuffende resultat

Hvert år blir det registrert at over 2700 arbeidstakere blir skadet på jobb ved bygg og anlegg i Norge. 400 av disse blir alvorlig skadet, viser tall fra SSB.

På jobb i høyden, ved bruk av store maskiner og i utfordrende terreng er de ansatte i bygg og anlegg ekstra utsatt for ulykker. På fem år har 54 mistet livet i arbeidsulykker på bygge- og anleggsplasser.

– Det er et stort sprik i næringen. Mange virksomheter jobber veldig bra, men dessverre ser vi også at det er mange som ikke ivaretar sikkerheten godt nok og i praksis gambler på at det går greit, sier Stig Magnar Løvås som er regiondirektør for Arbeidstilsynet Midt-Norge.

Arbeidstilsynet har derfor de siste tre årene hatt en særlig satsing på landets mest utsatte bransje. Løvås, som har ledet prosjektet, mener resultatet etter drøyt 11.000 tilsyn er skuffende.

– I ett av ti tilsyn så fant vi at arbeidet var så risikofylt at vi må stanse det, for å sikre at det ikke skulle skje ulykker. Det er for dårlig.

– Hvorfor skjer dette?

– Noe handler om kompetanse, men det enkleste svaret er nok priskrig. Når kundene velger ut fra lavest pris er det ikke gitt at alle som konkurrerer om oppdraget har tatt med nok HMS-tiltak, som koster penger. Det kan eksempelvis medføre at det brukes stige og ikke stillas og at det jobbes på tak uten sikring, sier Løvås.

Nå varsler tilsynet tøffere reaksjoner, for å sørge for at bransjen respekterer regelverket.

– Vi kommer nok til å gi flere overtredelsesgebyr enn vi har gjort så langt. Det skal ikke lønne seg å skusle med sikkerheten til sine ansatte.

Eirik Løvbrekke

Eirik Løvbrekke tilbake på jobb som maskinfører i Risa AS

Foto: Anders Fehn / NRK

Vil lære av ulykken

I snart 70 år har Risa jobbet med store maskiner i tøft terreng. Anleggsfirmaet på Jæren har aldri mistet folk og legger mye vekt på sikkerheten til sine ansatte. Da Eirik mistet foten, ønsket arbeidsgiveren å ta mest mulig lærdom.

– Det er ekstra trist når en ung lærling med hele yrkeslivet foran seg blir rammet. Da er det viktig at vi lærer av det som skjedde slik at vi kan sette inn tiltak for å forhindre at det skjer nye ulykker, sier Tor Bjarne Olsson, HMS-ekspert i Risa.

– Vi har jobbet lenge og veldig grundig med nettopp sikkerhetskulturen, men et slikt arbeid blir aldri ferdig. Vi kan alltid bli bedre på HMS. Som trening, forfaller HMS-arbeidet dersom vi ikke øver regelmessig, sier Olsson.

I dag blir de ansatte vist en video om ulykken til Eirik Løvbrekke, sammen med mange andre virkemidler for å øke bevisstheten om ulykkesrisikoen.

– Når det skjer ulykker kan en velge å feie det hele under teppet og fortsette som før. Risa har valgt det motsatte: Nemlig å ha full åpenhet rundt uønskede hendelser. Uten åpenhet er det vanskelig å lære for å bli enda bedre.

– Får de lov til for mye, for tidlig?

– Nei. Men det er et stort ansvar å ta inn lærlinger og veldig ung arbeidskraft, og her har mange i bransjen et stykke å gå. Og vi må lære av hverandre. Risa har for eksempel valgt å dele sine erfaringer og løsninger med hele bransjen.

– Vi slipper de unge løs både i trafikken og i yrker som vi vet er farlige. Samtidig vet vi at erfaring bidrar til økt sikkerhet. Det er dilemmaet, svarer Olsson.

Byggherren har ansvaret

Det er byggherrene som har det totale ansvaret for sikkerheten. Et ansvar både Arbeidstilsynet, Risa og O. Torjussen & Sønner mener de ikke alltid tar.

– Vi ser eksempler på statlige byggherrer som virkelig krever at en skal ha ting på stell, mens andre bryr seg mye mindre. Og sånn bør det jo ikke være, sier Olsson som mener dokumentert HMS-innsats bør premieres.

– Jeg ønsker at 20–30 prosent av vektingen i anbudene forbeholdes HMS-ytelser. Dette blir spesielt viktig nå når offentlige innkjøpere stiller obligatorisk krav om lærlingordning for å få være med i anbudskonkurranser, sier Olsson.

Arbeidstilsynet ber de større firmaene med mest ressurser om å gå foran og dele kunnskap, og stille HMS-krav til underleverandører på de store entreprenørenes byggeprosjekt.

– Det er for mange byggherrer som ikke har nok kunnskap om sitt eget ansvar for å sikre at de som får byggeoppdraget tar sikkerheten nok på alvor, sier Løvås.

Eirik Løvbrekke og Thomas Risa

Arbeidstilsynet mener store byggebedrifter må sikre at også underleverandørene deres jobbe for bedre HMS.

Foto: Anders Fehn / NRK