Hun skal spille Knausgårds datter på scenen

Den kritikerroste boka kom ut i 2016. Bakteppet er konas tunge depresjon og selvmordsforsøk, som skjedde mens hun var gravid.

Mens Knausgård stilet romanen til sin tre måneder gamle datter, har hun blitt 16 år i Anders T. Andersens sceneversjon for Rogaland Teater.

– Jeg tenkte. Hvordan vil det være for datteren å lese dette når hun blir voksen nok til å forstå? Hvordan vil det oppleves å lese om at moren, mens hun var gravid med henne, hadde dyp depresjon og forsøkte å ta sitt eget liv?

– Er det kontroversielt å skrive om romanen på denne måten?

– Nei, det tror jeg ikke. Knausgård har for øvrig godkjent manuset. Men han har ikke hatt noe med teaterversjonen å gjøre, sier Andersen.

Realistisk om hverdag i krise

Eili Harboe (23), som skal spille datteren, får sin første profesjonelle teaterrolle på Rogaland Teater. Premieren er 3. mai.

Harboe har spilt i flere filmer, og fikk sitt store gjennombrudd med tittelrollen i Joachim Triers film «Thelma» i fjor.

Hun synes rollen er både spennende og spesiell:

– Knausgård skriver i boka at datteren kan lese dette når hun har fylt 16. Det er premisset for oppsetningen. Jeg antar at det vil bli et vendepunkt i livet hennes, når hun en dag får vite hva som skjedde da hun lå i morens mage.

Harboe liker særlig hvordan Knausgård skriver om sin egen hverdag som far, mens kona er bundet til sengen.

– Han har barn han skal ta seg av, og blir veldig løsningsorientert. Hentes ut av sorgen. Det tror jeg er realistisk for mennesker i en slik situasjon.

Viktig om depresjon

Rollen som Karl Ove Knausgård selv spilles av Torbjørn Eriksen. Han tenker ikke så mye på at han gestalter en levende person:

– Jeg forholder meg til det som en rollefigur på vanlig måte, hvor jeg her spiller en karakter som er forfatter.

– Hva er essensen i stykket?

– Jeg ser det som en søken etter å forstå hva depresjon er. Konsekvensen av det. Hva som kan forårsake det, og en vei ut av det.

Andersen er enig, og tror denne kvaliteten bidro til at det ikke ble noe særlig debatt om boka:

– Han evner å skrive om konas lidelser på en måte som gjør at du ikke et sekund føler noen aversjon mot henne. Det oppleves ikke som utleverende, selv om det jo på en måte er det.

Andersen mener «Om våren» også er en hyllest til livet:

– Om kunst er til for noe, må det være for å prøve å forstå hva dette merkverdige livet er for noe. Knausgård er eminent i så måte.