«Ingen» vil selge – nå må to av tre bønder leie matjord

Leieprisene på matjord stiger over hele landet. I Rogaland er prisene nå rekordhøye. Bonde Frank Kvia (43) betaler opp mot 900 kroner for målet.

Frank Kvia, bonde.

Frank Kvia er potetbonde på Vigre i Hå kommune på Jæren. Han har egen gård, men er avhengig av å leie jord i tillegg.

Foto: Marte Skodje / NRK

Nesten halvparten av all jordbruksjord i Norge leies i dag ut – til bønder som vil drive større.

Men trenger du ekstra matjord, må du grave dypere i lommeboka enn tidligere år.

– Det er mange om beinet, sier jærbonde Frank Kvia.

Frank Kvia, bonde.

Mens prisene er lavest i Nord-Norge er betalingsviljen er størst i Rogaland. Potetbonde Frank Kvia leier jord i Norges dyreste jordprisfylke.

Foto: Marte Skodje / NRK

Salg av landbruksjord er sjelden vare i Norge. Landbruksdirektoratet har derfor sammenlignet priser for leie av jord i nesten 300 norske kommuner.

–Mens noen jorder er vanskelige å få brukt, kan en nå på andre steder få veldig høy pris på utleie av matjord, Sigurd Lars Aspesletten, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.

På ti år er prisen for leie av potetjord økt med over 50 prosent her i landet.

– Det er et tegn på at økonomien i norsk landbruk er ganske god. Etterspørselen etter jord er større enn tilbudet, sier Aspesletten.

Sigurd Lars Aspesletten, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.

Sigurd Lars Aspesletten, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.

Foto: Landbruksdirektoratet

Rift om jorda

I takt med at mange gårdeiere trapper ned eller slutter med landbruk i Norge, øker trøkket fra bønder som vil drive større. Trenden er å utvide og ekspandere.

– Du må ha størrelse på det i dag, skal du få til noe, sier Kvia.

Men når få av dem som slutter av med landbruk vil selge jorda, blir alternativet for aktive bønder å leie.

Jordleie er markedsstyrt og i enkelte deler av landet er det i dag stor rift om jordflekkene.

Mens leie av potetjord starter på 100 kroner per dekar i Nord-Norge, har Rogaland en startpris på 620 kroner årlig.

– Trenden er at bønder leier og ikke eier. De som driver i dag eier kanskje bare 10-20 prosent av jorda de drifter. Det er mange arvinger som stor tror de skal tjene masse penger i framtiden på jorda de eier. Det er sammensatt problemstilling, sier Arne Vagle, seniorrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland.

Arne Vagle, seniorrådgiver, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland.

– Utviklingen har gått der at produsentene skal bli større og da trenger de mer jord, sier Arne Vagle, seniorrådgiver, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland.

Foto: Marte Skodje / NRK

– En smerteterskel

Samtidig som stadig mindre dyrka mark blir nedbygd øker presset på matjorda, spesielt i Akershus, Trøndelag og Rogaland.

Flatt landskap kombinert med milde vintre og tidlig vår gjør Rogaland til et attraktivt sted for jordbruk.

– Prisene har en smerteterskel. Ofte den som betaler mest for jorda som få leie den, sier Vagle.

Potetbonden på Vigre i Hå kommune på Jæren leier jord i landets dyreste jordprisfylke. Han skulle gjerne ha kjøpt jorda han i dag leier.

– Å kjøpe jord er vanskelig. Salg av jord går nesten bare gjennom kjennskap og vennskap, sier Kvia.

Prisen for å leie jord til dyrking av potet, grønnsak- og bærdyrking øker mest.

Det siste året har leieprisen på jord til grønnsak- og bærdyrking økt med 35 prosent. Leie av potetjord økte med 18 prosent.