Han svømte for livet etter kanovelt

Det er natt. Stille på sjøen. Fisketur med to kamerater i en kano. De er langt ifra land, utenfor Feistein fyr på Jærkysten.

– Vi har padla ut til Feistein før, og det har ikke vært noe problem. Vi så ikke på dette som noe som kunne være farlig i det hele tatt. Vi vet hvordan vi skal oppføre oss i kano, sier Hallgeir Skretting Enoksen.

Men plutselig skjer det som ikke skulle skje. Kanoen i havgapet velter. Mennene har ikke på seg redningsvester.

– Det skjedde så fort. Fra vi satt og lo i kanoen til vi plutselig var i vannet, sier Enoksen.

Han tror kanoen velter ved at de to om bord beveger seg litt for mye til den ene siden.

Måtte ta et vanskelig valg

De prøver å snu kanoen, men får ikke vannet utav. Det er en lett kano-type, av type Ally; en ramme med en presenning rundt.

– Vi måtte bare ta et valg, og gjøre det fort. Jeg så Feistein fyr og inn mot land, og vurderte det slik at fyret lå nærmere oss. Jeg tenkte at hvis vi bare kommer oss til fyret, så skal vi alltid klare å få tak i folk etter hvert, sier han.

Dermed legger de på svøm. En svømmetur til havs, to kilometer lang.

– Å svømme 2000 meter går jo egentlig fint det, men det er annerledes når det er i havet, sent om natta og ikke særlig varmt i vannet, sier han.

• LES OGSÅ: Nå blir det flere fyrsenger langs kysten

Dramatisk svømmetur

Svømmeturen er langt ifra en hyggelig opplevelse for de to. Enoksen opplever turen som dramatisk:

– Jeg tenkte at nå er det en reell sjanse for å dø. Det var ikke kulden som bekymra meg, men mer krampene og frykten for at svømmeturen skulle være for lang, sier han.

De to kameratene roper til hverandre og passer på at de kommer seg framover begge to.

– Det er en overlevelsesgreie som bare slår inn i slike situasjoner, tror jeg. Du bestemmer deg for å klare det, og kroppen får mye adrenalin til å klare seg. Å få panikk hadde bare gjort vondt verre. Vi måtte bare svømme på, sier han.

Fikk kramper i lår og nakke

I starten oppleves kyststripa langt borte, men etter hvert merker han at svømmingen gjør nytten. Fyret er innen rekkevidde.

– Jeg tok et svømmetak, pustet og fortsatte slik. Og så tenkte jeg ikke på noe annet, sier han.

Kameraten får kramper i låret, og selv sliter han med kramper i nakken.

– Jeg prøvde å holde intensiteten oppe og passe på at vi ikke stivnet. Likevel – jeg har aldri vært i en slik situasjon før, og hadde ingen fasitsvar på hvordan det burde gjøres, sier han.

– «Det er ikke langt igjen. Vi klarer det», roper jeg til kameraten min når jeg forstår at vi kommer til å klare det.

• SE VIDEO: Dragefest på Hellestø

Fikk ikke øye på kameraten

Hallgeir er den første som kommer seg opp av vannet – på et skjær utenfor selve fyret. Han ser ut i vannet, men kan ikke se kameraten noe sted.

– Jeg roper på ham, og kjenner at jeg blir stressa. Jeg gjør meg klar til å hoppe ut i vannet igjen, men etter et minutt hører jeg stemmen hans.

Kameraten er få minutter senere på land sammen med ham. De tar seg en pause, før de igjen går i vannet for å svømme de siste 200 meterne til øya der Feistein fyr ligger, sikre på at nå er de berga.

– Det går an å kle av seg og sitte nakne. Vi ville overlevd da, det var jo ikke kaldt ute.

Sendte ut SOS-signaler

De bestemmer seg for å knuse et av vinduene på fyret, og tar seg inn for å få varmen i kroppen.

– De som tar seg av fyret tilgir det, tenkte jeg, og fant den ruta som jeg vurderte at det var best å knuse. Egentlig hadde jeg ikke lyst å ødelegge noe, men mente likevel det var nødvendig.

Kameraten legger seg i en seng innenfor, men adrenalinet pumper fortsatt godt i Enoksens kropp. Etter å ha tørket seg, bestemmer han seg for å få tak i hjelp.

– Jeg finner ikke nødbluss i fyret, men får tak i noen lommelykter. De tar jeg med meg utenfor og vifter som bare det. Jeg blunka SOS-signal så godt som jeg kan, sier han.

• LES OGSÅ: – Barske menn bruker redningsvest

Vinden snudde i deres favør

Tre korte, tre lange, tre korte. I to hele timer. Den ene etter den andre båten farer forbi, men når han ser to seilbåter i nærheten, bestemmer han seg for å få kontakt med dem.

– Jeg står oppe ved fyret og plystrer. Med et laken vifter jeg mot båtene, og roper det jeg klarer, sier vokalisten.

Vindretningen kommer etter hvert i deres favør, og lyden fra øya bæres ut til båtene. Mannskapet om bord registrerer at noen trenger hjelp, og kommer mot dem.

– Jeg er glad for at venner og familie slapp situasjonen av å ikke komme i kontakt med oss. Vi ble redda før folk rakk å bli bekymra. Egentlig er jeg flau over hele episoden, men selvsagt glad for at alt endte så bra, sier han.