– Politiet kan ha «lært litt for mye» av 22.juli

Antall bevæpningsordrer for politiet er mer enn doblet på tre år. Professor i samfunnssikkerhet mener politiet kan bli bedre på å skille hvilke oppdrag som trenger bevæpning og hvilke som ikke gjør det.

Flere væpnede utrykninger

Flere væpnede utrykninger

– Der en ikke kan utelukke at det er en begrunnet trussel, så ville vi nok også tidligere ha rykket ut med disse ressursene fra alle nødetater for å sikre at ikke noen fra befolkningen kommer i fare.

Det sier politiinspektør Edgar Mannes i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til NRK om mandagens massive væpnede aksjoner etter bombetrusselen mot en bolig i Karmøy.

Edgar Mannes

Politiinspektør Edgar Mannes i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt mener samfunnet krever rask og resolutt respons i oppdrag der folk kan komme i fare.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har i år hatt 82 bevæpningsordrer. Den siste under bombetrusselen i går. Til sammenligning var det 42 bevæpninger i hele 2010.

– Vi ser at det har vært en økning i antall bevæpninger i politidistriktet. Vi ser at oppdragene blir løst udramatisk. Det er ikke noen dramatisk ende på disse oppdragene, sier Mannes

– Politifaglig korrekt

Politiinspektøren mener det er vanskelig å peke på årsakene til at det er blitt flere væpnede oppdrag.

– Vi kan slå fast når vi etterprøver sakene, at det har vært både politifaglig korrekt å væpne mannskapene, og det har vært hjemmel til det i henhold til våpeninstruksen, sier Mannes.

Les også: Var riktig å reagere

Politiinspektøren mener at 22. juli rettet fokus både mot forebyggende beredskapsarbeid, i forbederedelsesfasen og når det gjelder respons.

Væpnet politi

Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har i år hatt 82 bevæpningsordrer. Den siste under bombetrusselen i går. Til sammenligning var det 42 bevæpninger i hele 2010.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

– Vi oppfatter at samfunnet krever en rask og resolutt respons i oppdrag der folk kan komme i fare, sier Mannes.

Når det gjelder enkeltoppdrag, mener Mannes det er umulig å si om det er forskjell i hvordan de blir utført nå sammenlignet med tidligere.

– Generelt er vi nok mer oppmerksom på at det er bedre å rykke ut med det vi har tilgjengelig, og så heller trappe ned etter hvert som en får mer informasjon og kan avdramatisere det som gjerne var uklart eller dramatisk i meldingsfasen, sier politiinspektøren.

– Prøver hele tiden å forhindre den hendelsen som allerede har skjedd

– Det kan være betenkelig, spesielt i forhold til at det er så mange væpnede aksjoner. Samtidig vil jo politiet få massiv kritikk den dagen de ikke rykker ut etter trusler som kan oppfattes som farlige.

Les også: Politiets Fellesforbund vil ha full bevæpning av norsk politi

Les også: Ønskjer ikkje generell væpning av politiet

Det sier Odd Einar Olsen, som er professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, om økningen i antall væpnede oppdrag hos politiet.

Odd Einar Olsen

Odd Einar Olsen, som er professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, håper at politiet blir flinkere til å skille mellom de gangene de må gjennomføre væpnede utrykninger, og de gangene de ikke behøver å gjøre det.

Professoren mener at politiet kan ha «lært litt for mye» av 22. juli.

– En prøver hele tiden å forhindre den hendelsen som allerede har skjedd. det er helt vanlig når en prøver å korrigere seg etter store ulykker eller store sabotasjehandlinger.

– Kan bruke lang tid for å rykke ut på viktigere dagligdagse trusler

Olsen mener at det ikke nødvendigvis er konsekvens i politiets prioriteringer.

– Det er jo rart å se på at når det gjelder andre ting som er viktigere dagligdagse trusler, kan politiet bruke veldig lang tid før de rykker ut. Det gjelder for eksempel fredagsfylla i byen med slåsskamper der folk blir skadet, mener Olsen.

Professoren håper at politiet blir flinkere til å skille mellom de gangene de må gjennomføre væpnede utrykninger, og de gangene de ikke behøver å gjøre det. Han ønsker ikke generell bevæpning av politiet.

– Det er ingen gode beviser for at et generelt væpnet politi har ført til økt sikkerhet for folk flest, mener Olsen.