Hopp til innhold

Flyktet fra krigen – nå er de klare for 17. mai

Dmytro Taryma (6) har lært to norske ord: «Hipp» og «hurra». Vi ble med da han og klassekameratene forberedte sin aller første 17. mai-feiring.

Forberedelser til 17. mai

De ukrainske elevene ved Finnøy sentralskule er klare for sin første 17. mai-feiring. Fra venstre: lærer Ausra Lastauskaite, Oleg Som (12), Kira Baginskaya (14), Veronika Taryma (9), Katerina Taryma (6), Vlada Kostina (6), Danya Baginskiy (9), Ivan Korotkyi (11), lærer Mariya Stetsyshyn, Rostislav Baginskiy (10).

Foto: Hanne Høyland / NRK

– Han vet bare at det er en stor dag for Norge og at vi skal gå med flagg, sier Anna Taryma.

Sønnen Dmytro (6) sitter ved pulten og fargelegger iherdig. Blått over, gult under. Mamma Anna, som også hjelper til som frivillig, står klar med trepinne og lim.

Snart har han sitt eget hjemmelagde ukrainske flagg.

For snart er dagen her.

– Vi synes det er viktig at de også får med seg det ukrainske flagget i toget – at vi viser respekt for deres kultur og bakgrunn, sier Bente Tjelta, som er rektor ved Finnøy sentralskule i Stavanger kommune.

– Og så tror jeg det vil gi dem en god følelse, sier hun.

Flyktet

De 11 elvene kom til Finnøy i begynnelsen av april og er i alle aldre. De fleste er fra Kyviv og ble hentet til øya takket være Andrei Akselrod, en lokal finnøybu fra Ukraina.

På skolen er planen at de skal lære norsk, men de har også fag som gym og engelsk sammen med de norske elevene.

Men når NRK kommer på besøk handler det om 17. mai. Nærmere bestemt om å lage sitt eget ukrainske flagg.

Jente fra Ukraina på Finnøy

Elev Vlada Kostina (6) jobber konsentrert. Bak sitter Danya Baginskiy (9), og bak der igjen Nikita Markovin (14).

Foto: Hanne Høyland / NRK
Spesialpedagog Ausra Lauskaite.

Spesialpedagog Ausra Lauskaite hjelper elev Oleg Som (12) med arbeidet.

Foto: Hanne Høyland / NRK
Kira Baginskya

Elev Kira Baginskya (14) gleder seg til 17. mai, men klarer ikke å la være å bekymre seg for familie og venner i Ukraina.

Foto: Hanne Høyland / NRK
Veronika Taryma

Veronika Taryma (9) bruker linjal for å få en rett strek mellom det blå og gule i det ukrainske flagget.

Foto: Hanne Høyland / NRK
Dmytro Tayma

Dmytro Tayma (6) tar seg en pause i arbeidet.

– Veldig bra, Nikita! sier spesialpedagog Ausra Lauskaite.

En elev drar fram en stor linjal for å få skillet mellom det gule og det blå helt rett. En annen trenger ekstra hjelp med flagget, han orker ikke så mye i dag.

– Hvilken farge er dette? spør rektor Tjelta elevene, og peker på en gul blyant.

– Ikke så gøy som det kunne blitt

Bakerst sitter Kira Baginskya (14). Hun er den eldste i klassen. Kira har hørt en del om 17. mai, at det går et stort barnetog i Oslo som kongen og dronningen står og vinker til.

14-åringen gleder seg, men hun er ofte bekymret for venner og familie i Ukraina.

– Derfor blir ikke 17. mai så gøy som det kunne blitt, sier hun.

Rektor Bente Tjelta sier de har prøvd å forberede elevene best mulig på hva som skal skje. At det blir tog, korps, brus, is og alt som hører med.

Bente Tjelta

Bente Tjelta, rektor på Finnøy sentralskule.

Foto: Hanne Høyland / NRK

– Vi har også hatt fokus på hvorfor vi feirer 17. mai, med det som skjedde på Eidsvoll, i alle fall med de eldste elevene, sier rektoren.

– 17. mai er en viktig arena

Det er per 15. mai 16.591 asylsøkere fra Ukraina, ifølge UDI. 6010 av disse er barn.

Gard Ringen Høibjerg har forsket på integrering av flyktninger på små steder. Han sier 17. mai er en ypperlig mulighet.

– 17. mai er en viktig arena for kontakt hvis en får til å skape bånd som varer over lengre tid, sier Høibjerg.

Selv gjorde han feltarbeid på 17. mai under arbeidet med doktorgraden ved Høgskolen i Innlandet.

– De syrerne jeg fulgte synes feiringen var hyggelig. Det er jo ikke hver dag nordmenn går ut og snakker med folk som de ikke kjenner så godt.

Høibjerg sier integrering er en toveisgreie: Det nytter ikke bare å sitte i klasserommet.

– Det gjelder å legge rette for at flyktningene kommer seg ut og får laget seg et nettverk. Hvis du vil lære et språk, så er det for eksempel fint å bli kjent med noen som kan språket og kan vise deg rundt, sier Ringen Høibjerg.