– Lærere vet for lite om digital vold

En av tre jenter i ungdomsalder utsettes for digital vold, viser en undersøkelse. Forsker mener lærere i for liten grad har kompetanse til å følge opp elevene som sliter.

Digital nettmobbing

Undersøkelsen viser at mange unge opplever å bli avvist når de tar opp digital vold. Grunnen er at de som skal hjelpe, ikke vet hvordan de skal gripe fatt i problemet.

Foto: Rune Eian

I løpet av de siste årene har digital vold blitt mer synlig. Så langt i år har Konfliktrådet i Rogaland hatt 30 saker på bordet. Dette er en økning fra tidligere.

Per Hellevik

Per Hellevik er doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

– Det er høye rater av vold blant ungdom. Mange unge sliter med dette, sier Per Hellevik, doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Den tradisjonelle forståelsen av vold er for eksempel et slag i ansiktet, men vold er mer enn et fysisk slag, forklarer han.

  • Fysisk vold; slag, spark og lignende
  • Psykisk vold; hetsing og grove trusler
  • Seksuell vold; voldtekt og seksuell trakassering
  • Digital vold; trusler og gjerninger i sosiale medier. Overvåking gjennom mobiltelefon og andre digitale plattformer.

Nå kurser Konfliktrådet i Rogaland meklere til å bli bedre rusta i møte med saker som handler om digital vold.

Liv Jorunn Skippervik

Liv Jorunn Skippervik er leder for Konfliktrådet i Rogaland som nå sender meklerne på kurs for å lære om digital vold.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Meglerne våre er ikke 17 år. De fleste er voksne, og har ikke vokst opp i den digitale verden som en del av partene våre er i i dag, sier Liv Jorunn Skippervik, leder av Konfliktrådet i Rogaland.

Skippervik sier at når man for eksempel eksponerer nakne kropper på et nett der en hel verden kan beskue dem, har man tatt steget forbi trusler.

En av tre jenter er utsatt for digital vold, viser en undersøkelse fra det nasjonale kunnskapssenteret for vold. Nærmere 1000 ungdommer har deltatt i undersøkelsen. Tre av fire av de unge svarte at de hovedsaklig snakket med venner når de opplevde dette. Bare 17 prosent snakket med en voksen, og da fortrinnsvis foreldrene.

Mange lærere vet at elever utsettes for denne type vold, men ifølge undersøkelsen har de ikke nok kompetanse i møte med temaet.

– Det er veldig mange ungdommer som har tatt kontakt med forskjellige hjelpeapparat, men ikke fått den hjelpen de har trengt. De har kanskje nesten blitt avvist fordi det har vært en utfordring skolehelsetjenesten ikke har turt å ta i, fordi de ikke vet hva de skal gjøre, sier Per Hellevik.

Leder for Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn Reidun Tednes Aaserød, sier at kompetansen hos lærerne alltid kan bli bedre, men hun stiller spørsmål ved hvem som skal ha hovedansvaret.

– Er det foreldrene, er det er lærerne og skolen nok en gang? Dette er et område som er veldig vanskelig å avdekke, det skjer ofte på fritida, men det får også konsekvenser inn i skoledagen, sier hun.