Hopp til innhold

Kunne hatt råd til ti barnehager om oljekrisa ikke traff

740 lærere, ti barnehager eller to–tre skoler. Det kunne rogalandskommunene hatt råd til hvis ikke oljejobbene forsvant, og skatteinntektene med dem.

Hjerterommet åpen barnehage

500 millioner kroner i frie inntekter har forsvunnet fra kommunebudsjettene i Rogaland fordi folk har mistet jobbene sine. For den summen kunne de hatt råd til både det ene og det andre. Dette bildet er fra Hjerterommet åpen barnehage.

Foto: Britt Boyesen / NRK

Ordfører Stanley Wirak

Ordfører Stanley Wirak i Sandnes.

Foto: Arild Eskeland

– Det gjør veldig vondt.

Ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes trekker pusten dypt, og har en alvorlig mine når han snakker om kommunens budsjett. I år har oljenedgangen for alvor truffet kommunen. For med alle oljejobbene som forsvant, forsvant også skatteinntekter.

Som dugg for solen

Justert for rammetilskudd og inntektsutjevning, mangler det omtrent 83 millioner kroner i frie inntekter i Sandnes kommunes budsjett i år, sammenlignet med i 2014. I Rogaland totalt er tallet nesten 500 millioner kroner.

Det betyr at hvis rogalendingene hadde betalt like mye i skatt i år som i 2014, hadde det vært 500 millioner kroner mer å fordele. Aller verst er det i Stavanger, Sandnes, Haugesund og Sola. Bare her har de 370 millioner kroner mindre å rutte med enn de hadde i 2014.

Men hva får man for 500 millioner kroner, hvor mye er borte?

  • 740 lærere (gitt en pris per årsverk på 670.000 kroner)
  • 666 sykehjemsplasser (gitt en driftskostnad per plass på 750.000 kroner)
  • Ti barnehager (gitt en pris per barnehage på 50 millioner kroner)
  • To–tre store skoler (gitt en pris på 200–220 millioner kroner)
Skattetap i rogalandskommuner

Dette er bare noe av det rogalandskommunene hadde hatt råd til om oljekrisa ikke hadde truffet så hardt.

Foto: Morten Christopher Solem / NRK

Rammer skolene

– Jeg liker det jo ikke, jeg skulle så veldig gjerne ønske at vi kunne gitt det vi er gode for, sier rektor ved Ganddal skole i Sandnes, Gyro Dahle Dragsnes.

Hun har slått sammen klasser og kuttet vikarer denne høsten. Alt fordi de har mindre å rutte med. Fremdeles sørger de for å tilby de lovpålagte oppgavene, men nå er det ikke mye å gå på.

– Vi har skrapt helt til beinet hos oss. Nå har vi vært heldige og hatt en god høst med mindre fravær blant lærerne. Men det er ikke mye før det tipper over.

– Du krysser fingrene?

– Jeg krysser alt som er, sier Dragsnes.

Blir mer effektive

Ole Ueland (H)

Ole Ueland er ordfører i Sola.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

Det er kommunene med høyest sysselsetting i oljesektoren som har fått den hardeste støyten. For ordfører Ole Ueland (H) i Sola kommune er det 32 millioner mindre å rutte med, men det byr og på muligheter.

– Aller helst vil vi jo bruke mer penger på flere ting. Men jeg tror nok vi i kommunesektoren har godt av å tenke mer igjennom hva vi bruker penger på, sier Ueland.

40.000 jobber har forsvunnet i oljesektoren siden 2014, mange mener vi har sett bunnen. Men når det gjelder neste år, er spådommene fra to av ordførerne ganske forskjellige.

– 2017 bli nok tøffere, sier Ueland i Sola.

Og for å avslutte med et positivt fortegn:

– Neste år tror jeg faktisk vi ser litt lys. Det går nok oppover, men sakte, avslutter ordfører Wirak i Sandnes.

Nedenfor er oversikten over hvor mye mer kommunene hadde hatt i frie inntekter hvis skatteinntektene hadde vært på samme nivå som i 2014 (netto).

Pengene som forsvant

Kommunene som har merket mest

Stavanger

207 millioner

Sandnes

83,4 millioner

Haugesund

47,5 millioner

Sola

32,2 millioner

Sauda

25,7 millioner

Klepp

19 millioner

Eigersund

minst 16 millioner

Randaberg

15 millioner

13,75 millioner

Gjesdal

10 millioner

Time

9 millioner

Hjelmeland

8,2 millioner

Strand

6,9 millioner

Totalt for de 13 hardest rammede kommunene

493,65 millioner

Ekspander/minimer faktaboks