Dette kan sikre vitnemål og helseopplysninger

– Dette er spennende teknologi, fordi det kan gi nordmenn muligheten til å bestemme for eksempel hvem som skal se helsejournalene våre, sier blokkjede-ekspert hos IBM Norge, Olga Kravchenko.

Hein Meling, forsker og professor ved Universitetet i Stavanger, fikk nylig 10 millioner kroner i støtte fra Norsk Forskningsråd. Pengene skal brukes til forskning på det som er kalt teknologien som tar livet av avgiftene. Blockchain, eller på norsk: blokkjeder.

I kombinasjon med biometri, som i dag blant annet brukes til å gjenkjenne ansikter og fingeravtrykk, kan teknologien sikre sensitiv informasjon i norske datasystemer.

For eksempel vitnemål ved universitetene, journaler i helsevesenet, pengeoverføring eller signering av kontrakter.

Vil hindre krasj og treghet

I fremtiden kan blokkjedeteknologi gjøre at en arbeidsgiveren både få tilgang til et vitnemål, og forsikre seg om at det er ekte. Jobbsøkeren kan på sin side være trygg på at det bare er den potensielle arbeidsgiveren som får tilgang, og at ingen kan tukle med vitnemålet.

Meling skal samarbeide med forskere fra Universitetet i Tromsø.

– Forskningsprosjektet varer i fire år, og vil ansette to doktorgradsstudenter, og en postdoktor, sier han.

Forskerne skal utvikle nye teknikker som gjør at systemet kan håndtere flere brukere samtidig, uten at det krasjer. I tillegg vil de sørge for at systemet ikke bruker mer energi enn det trenger. Slik kan brukerne jobbe når som helst, uten at stor pågang skaper treghet.

Med fingeren som passord

– En blokkjede er som en loggbok som deles i realtid med de partene som er involvert og godkjent til å ta del i nettverket, forklarer blokkjede-eksperten Kravchenko.

I denne loggboken registreres all informasjon om prosessen – fra start til slutt.

En blokkjede skal kunne lagre ulike typer informasjon som krever at bare noen få kan se, endre eller slette den. Dette kan bidra til å gjøre handel og informasjonslagring tryggere.

Gjennom forskningsprosjektet skal Meling forsøke å utvikle nye og robuste blokkjedestrukturer og systemer basert på biometri. Biometri er bruk av fingeravtrykk-, tale- og ansiktsgjenkjenning, og er mye brukt i dagens smarttelefoner.

Dersom noen av datamaskinene som utgjør blokkjeden feiler, eller hvis en hacker tar kontroll over den, skal biometri gjøre det mulig å likevel hente ut de personlige dokumentene du har lagret der. Fingeren, ansiktet eller stemmen er passordet.

Bankene snuser på blokkjeder

Flere banker har begynt å teste liknende systemer. Hvis bankene velger å ta dem i bruk, kan forbindelsen mellom forbruker og bank bli mer effektiv, sikker og transparent. Fra starten av betaling til bekreftelse av gjennomført betaling.

Løsningen kan bli helt automatisert, og tilgjengelig døgnet rundt.

– Blokkjedeteknologien kan ha et potensial i fremtidige løsninger både internt hos DNB, men også i samarbeid med andre banker, sier Lasse Meholm, blokkjedeekspert hos DNB.

• LES OGSÅ: Private datamaskiner misbrukt til utvinning av kryptovaluta