NRK Meny
Normal

Dette er låneavtalene

I løpet av sju måneder i 2007 skrev biskop Ernst Baasland under lånepapirer på til sammen 10,4 millioner kroner.

Ernst Baasland i skifteretten

Med sitt krav på 3,8 millioner kroner er ekteparet Finn (t.v.) og Christine Finsnes biskop Ernst Baaslands tredje største kreditor.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Det skjedde etter at ekteparet Baasland året før hadde tatt opp lån på hele 4,5 millioner i Nordea og biskopen selv hadde lånt 1 million i SR-Bank som gikk til sønnen Bjarte Baasland.

ALLE SAKER: Baasland-saken

De aller fleste banklånene var initiert av hans kone, Bodhild Baasland.

Hvorfor biskopen samtykket og underskrev alle låneopptakene og hva pengene skulle brukes til, blir trolig kjent fredag når bostyrer Tor Haver legger frem sin foreløpige bostyrerapport i biskop Ernst Baaslands konkursbo.

LES OGSÅ: Biskopen anker konkursen

Baaslands anke av konkursbegjæringen er ennå ikke avgjort av Gulating lagmannsrett, og saken i skifteretten vil derfor gå sin gang inntil anken eventuelt tas til følge.

Bodhild Baasland har bedt dommeren om å få slippe å møte. Hun har også, på ubestemt tid, fått utsatt politiavhøret som skulle vært gjennomført torsdag.
- Både avhør og konkursbehandling to dager etter hverandre ble litt i meste laget, sier hennes advokat, Anne Kroken, til NTB.

Det samlede kravet er på godt over 16 millioner kroner og dreier seg om totalt sju lån – alle tatt opp i perioden februar 2006 til juni 2008. To av kreditorene er private, de resterende lånene er tatt opp i SR-Bank og Nordea.

Skiftesamlingen – som starter i Stavanger tingrett kl. 09 fredag – vil ta for seg følgende lån:

Krav 1:

Fra Nordea på 4 562 604 kroner

Kravet fra Nordea skriver seg fra et lån og en refinansiering som ble foretatt av ekteparet i februar 2006. Lånet ble gitt med sikkerhet i ekteparets leilighet i Oslo og var i følge biskopens advokat, Atle Helljesen, et såkalt flexilån.

I følge Helljesen anke til Gulating lagmannsrett over konkurskjennelsen, trodde biskopen helt frem til slutten av oktober 2007 at det kun var tatt ut 1,5 millioner kroner av dette flexilånet.

Krav 2:

Fra SR-Bank på 110 647 kroner

Dette er det eneste lånet biskopen selv har tatt opp. Lånesummen var opprinnelig på 1 million kroner og ble tatt opp 13. juli 2006 i SR-Bank. Lånet var et såkalt blankolån - et lån uten sikkerhet. Pengene gikk til sønnen Bjarte Baasland og var siste gang biskopen - i følge ham selv - gikk med på å gi noe lån og penger til sønnens virksomhet i Tsjekkia.

LES OGSÅ: Saksøker spillselskap
BAKGRUNN: Slik opererte Bjarte Baasland

Lånet ble i perioden tilbakebetalt med nær 900 000 kroner.

Krav 3:

Fra SR-Bank på 1 785 526 kroner

Lånet ble tatt opp 16. mars 2007 med pant i ekteparet Baaslands leilighet i Oslo - som 2. prioritet etter Nordea. Lånesummen var 1,8 millioner kroner.

Ernst Baasland utenfor retten

Ernst Baasland møtte i skifteretten i Stavanger 11. september i år. Fredag er det ny skiftesamling.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Det er ikke kjent hvorfor biskopen samtykket til å ta opp dette lånet. Hans advokat Atle Helljesen skriver i anken til lagmannsretten at Ernst Baasland helt frem til slutten av oktober 2007 trodde 3 millioner kroner av flexilånet i Nordea fortsatt var ubenyttet. Hvorfor han likevel selv tok opp et blankolån i SR-Bank på 1 million kroner og et nytt sammen med sin kone på 1,8 millioner i mars 2007, er så langt uklart.

Biskopen har flere ganger sagt at han ikke visste hva lånet på 1,8 millioner skulle brukes til.

Krav 4:

Fra SR-Bank på 2 647 623 kroner

26.juni 2007 ble det opptatt nok et lån i SR-Bank. Lånet var på 2,5 millioner og nok en gang initiert av ektefellen Bodhild Baasland. Hennes fetter Finn Finsnes kausjonerte for lånet og satte sin egen hytte som pantesikkerhet. Som pant satte ekteparet også leiligheten i Oslo – en leilighet som allerede var pansatt for 6,4 millioner kroner.

BAKGRUNN: Dette er Baasland-saken

Lånet ble direkte overført til Bjarte Baaslands konto. Utbetalingsfullmakten ble også underskrevet av biskopen. I følge Helljesen så aldri biskopen hva han skrev under på.

Biskop Ernst Baasland har i forbindelse med dette lånet også underskrevet på et aksept av tilsagn. I forbindelse med tilsagnet skriver banken at “låntaker, medlåntaker og realkausjonist er gjort kjent med og er inneforstått med den risiko låneopptaket medfører. Låntakere er innstilt på evnt. salg av leilighet i Oslo dersom lån ikke innfris iht. opprinnelig avtale.”

Lånet skulle i følge tilsagnet innfris 5.august - bare fem uker etter at lånet ble tatt opp. Det skjedde ikke. Rentene fortsatte å løpe. Et år senere - 12. juni 2007 - krevde SR-Bank at lånet ble innfridd fullt og helt av kausjonist Finn Finsnes. Det førte igjen til at Finsnesfamiliens hytte ble lagt ut for salg og solgt nå i høst.

Biskopen satte også sin signatur under en erklæring om pantsettelse der det går frem at lånet fordret pant i leiligheten i Oslo med prioritet etter kr 6 455 000.

Krav 5:

Fra Nordea Farsund på 2 368 587 kroner

Bare uker etter det siste lånet i SR-Bank skrev biskopen under på nok et banklån. Det skjedde i juli 2007 og ble tatt opp i Nordea Farsund. Lånebeløpet var 2,3 millioner kroner .

Lånet ble innvilget etter at Selvaag-arvingen Cecilie Nustad stilte som kausjonist.

Krav 6:

Fra ekteparet Finsnes på 3 800 000 kroner

31. oktober 2007 underskrev biskopen et lånepapir sammen med sin kone for et lån på 3,8 millioner kroner fra Bodhild Baaslands fetter, Finn Finsnes.

Dette lånet er utgangspunktet for konkursbegjæringen. Biskopen har hele tiden sagt at han følte seg presset til å skrive under på lånepapirene. Biskopens advokat, Atle Helljesen, mener denne låneavtalen er ugyldig og dermed ikke bindende for biskopen fordi Ernst Baasland ikke var kjent med at lånet også inngikk i en låneavtale som ektefellen Bodhild Baasland underskrev samme dag.

Dette bestrider ekteparet Finsnes. De mener biskop Baasland visste om store lånebeløp i form av banklån fordi han selv har underskrevet på flere av dem. Og de reagerer også på at biskopen aldri informerte dem om denne gjelden før låneavtalen ble underskrevet.

Krav 7:

Fra Dag Wælgaard på 1 000 000 kroner

Lånet ble gitt Bodhild Baasland i slutten av 2007. Biskopen ble kjent med dette et halv år senere og underskrev låneavtalen 24. juni 2007. Også dette lånet sier biskopen at han følte seg presset til å skrive under.