Før nødnettet ble innført i Karmøy kommune februar 2015, hadde brannvesenet utgifter til kommunikasjon på 17.000 kroner årlig.
Nå regner brannsjef Onar Walland med å bruke nærmere 1,4 millioner kroner i året på lisenser, abonnement, reparasjoner og kjøp av utstyr knyttet til det nye nødnettet. Dette utgjør en økning på 8000 prosent.
Brannsjef Onar Walland er fortvilet over kostnadsøkningen det nye nødnettet har medført.
– Det er en ekstrem økning. Noe får vi dekket av kommunen, men vi må også kutte. Satt på spissen betyr innføringen av nødnettet av vi må redusere beredskapen på andre områder, sier Walland
– Hva synes du om det?
– Det er et paradoks. Her har vi fått et nødnett som skal gjøre det bedre for oss, men så må vi redusere på andre områder.
Ønsker annen betalingsmodell
Årsaken til at Karmøy får ekstra høye utgifter, er at brannvesenet har 90 deltidsansatte brannmenn som alle må ha hver sin kommunikasjonsenhet slik at de kan bli varslet når det brenner.
- LES OGSÅ: Brannmann mottok aldri melding om alarm
En rekke andre kommuner i Norge har det på samme måten. I Suldal, som har færre enn 4000 innbyggere, er det 37 deltidsansatte brannmenn fordelt på tre brannstasjoner.
Per innbygger må for eksempel Suldal betale over ti ganger så mye som Haugesund.
Prisen på nødnettradioene er altfor høy, mener Karmøy brannvesen.
– De minste bør betale mindre
Brannsjef Morten Aarhus i Suldal ønsker en annen betalingsmodell som tar hensyn til innbyggertallet.
– Det er mange småkommuner over hele landet som er opptatt av dette, sier han.
Aarhus foreslår å innføre en lavere pris for nødnett for kommuner opp til 5000 innbygger, litt høyere pris i kommuner med 5000–10.000 innbyggere, og så videre.
Også Onar Walland på Karmøy ønsker en annen modell.
– Vi hadde håpet at staten hadde tatt en større del av utgiftene. Eller innført en annen fordelingsnøkkel der vi som har deltidsbrannvesen med mange ansatte, slipper å betale så mye, forklarer Walland.
- LES OGSÅ: Felles norsk-svensk nødnett tatt i bruk
Ifølge Direktoratet for nødkommunikasjon vedtok Stortinget i sin tid at staten skulle betale for investeringene i det nye nødnettet, mens brukerne måtte betale for driften.
Problemet er bare at driften dyrere fordi det nye nødnettet har en rekke andre muligheter og bruksområder, og annen infrastruktur enn det gamle.
Staten vurderer endring
Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken sier at betalingsmodellen er oppe til vurdering etter en høringsrunde i fjor.
Cecilie B. Løken, avdelingsdirektør i Direktoratet for nødkommunikasjon.
Foto: Lokman Ghorbani / NRK– Jevnt over mener de fleste at de betaler for mye. Det har vært en gjennomgang av dette og ballen ligger nå hos Justisdepartementet som skal vurdere saken. Om det blir endringer er for tidlig å si noe om, men det skal være slik at radioterminaler som har ulik bruk, skal ha ulik betaling. Betalingen blir likevel aldri null, sier Løken.
