NRK Meny
Normal

Derfor sender de 3,7 mill. valgkort velgerne ikke må ha

Hver gang det er valg sender Valgdirektoratet valgkort i posten til alle som har stemmerett. Likevel får alle stemme uten å ha det med.

Valgkort til stortingsvalget 2017

Å produsere valgkort koster rundt 7 millioner kroner, mens det koster 16 millioner kroner å sende dem ut, ifølge Valgdirektoratet. Totalt 23 millioner.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Du skal få stemt sjøl om du ikke har med valgkortet, forsikrer Marit Fjellanger Bøhm, en av dem som tar imot forhåndsstemmer i Stavanger uka før valget.

Marit Fjellanger Bøhm og Åge johnsen

Marit Fjellanger Bøhm og Åge Johnsen tar imot forhåndsstemmer i Stavanger denne uka.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Hver gang det er valg, enten til Stortinget eller i kommunen og fylket ditt, skjer det samme: Et valgkort lander i postkassa på din folkeregistrerte adresse – i god tid før valgdagen. I det står det hvor ditt valglokale ligger, når det holder åpent, hvordan du endrer på stemmeseddelen og annen praktisk informasjon rundt valget.

Men du trenger ikke ha det med.

– Legitimasjon er alt du trenger, sier Åge Johnsen, Bøhms kollega.

Koster 23 millioner hvert valg

Å produsere valgkort koster rundt 7 millioner kroner, mens det koster 16 millioner kroner å sende dem ut, ifølge Valgdirektoratet. Totalt 23 millioner. Og siden valgkort sendes til innbyggernes folkeregistrerte adresser, som ikke alltid er det samme som bostedsadresser, kommer attpåtil noen av dem i retur.

Lise Merkesdal

Lise Merkesdal, rådgiver i Valgdirektoratet.

Foto: Valgdirektoratet

Lise Merkesdal jobber i Valgdirektoratet, og forklarer at valgkort har flere funksjoner enn bare det å bli med velgerne til valglokalet.

– Vi informerer på valgkortet. I tillegg ser mange på dette som en påminnelse om at valget kommer. Vi får ganske mange reaksjoner hvis folk ikke mottar valgkortet, sier Merkesdal.

Samme ordning de åtte siste valgene

Fram til 1997 var det frivillig for kommunene å bruke valgkort, men det året blei det obligatorisk. Valgkort (i original fra direktoratet, eller et som valgfunksjonærene fyller inn) må ligge ved forhåndsstemmer som avgis i en annen kommune enn der velgeren bor, men blir i alle andre tilfeller til papiravfall.

Dagens ordning, hvor legitimasjon er nok, mens det fortsatt sendes ut valgkort, har eksistert siden 2003.

– Mange vil ha informasjonen som står der. Vi veit ikke hvor lenge vi skal fortsette med dette. Vi har fått beskjed om å gjøre det slik, så det gjør vi fram til vi får en annen beskjed, sier Merkesdal, som også peker på at valgkortene letter arbeidet for funksjonærene i valglokalet – og det betyr kortere køer.

Stemmeurne i Stavanger stortingsvalget 2017

Åge Johnsen og Marit Fjellanger Bøhm i valglokalet i Stavanger må ikke ha valgkort fra velgerne, men de vil helst ha det. Med valgkort kan de skanne personaliaen med ett trykk, mens de med legitimasjon må taste inn hele fødselsnummeret.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Akkurat det kan Åge Johnsen og Marit Fjellanger Bøhm i valglokalet skrive under på.

– Vi foretrekker at folk har med valgkort. Hvis de ikke har, må jeg taste inn fødselsnummeret for å registrere stemmen i manntallet. Med valgkort kan jeg bare bruke skanneren, sier Bøhm.

Mer om valgordninga: Slik kan du forhåndsstemme hjemme | Sensitive valg-filer for tre kommuner var tilgjengelig for hele verden | Krever manuell stemmetelling i alle kommuner | Må telle 70.000 stemmer for hånd