NRK Meny
Normal

Flere eldre er deprimerte - tør ikke søke hjelp

100.000 eldre i Norge lider av depresjon, men svært få søker hjelp. – Eldre deprimerte vil bli et stort samfunnsproblem, mener seksjonsoverlege ved SUS.

eldre dame

(Illustrasjonsfoto)

Foto: Scanpix / SCANPIX

– Jeg søkte aldri hjelp, men angrer på det nå. Jeg blir aldri den samme igjen, sier en kvinne NRK møter på Haugåstunet dagsenter i Stavanger.

Hun er ikke alene, og tall fra Helsedirektoratet viser at hver femte person i Norge over 65 år lider av depresjoner.

I dag utgjør det omtrent 100.000 mennesker, men antallet deprimerte eldre øker for hvert år.

Likevel søker svært få av dem hjelp for depresjonene.


– Når du er så langt nede og føler at du bare har hatt motgang, har du ikke krefter til det, sier kvinnen.

– Ser det som et nederlag

Dag Årsland, seksjonsoverlege på alderspsykiatrisk seksjon ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), tror eldre vegrer seg for å søke hjelp.

– De tenker at det ikke er et problem, men en naturlig del av det å bli gammel. Det er det ikke, og man skal ikke tro at det er naturlig å bli deprimert når man blir eldre, sier Årsland.

Han tror eldre også ser det som et nederlag å søke hjelp for depresjoner.

– Jeg tror nok en del av dem føler at de svikter og ikke strekker til. De vil ikke belaste familie eller helsevesenet med disse tingene, sier Årsland.

– Vil bli et samfunnsproblem

Knut Engedal, professor i alderspsykiatri, har lenge jobbet for å styrke tjenestetilbudene til eldre med psykiske lidelser. Han synes ikke behandlingstilbudet for deprimerte eldre er godt nok.

Knut Engedal

Knut Engedal mener behandlingstilbudet til deprimerte eldre ikke er godt nok.

– Det er ikke veldig godt, og det gjelder spesielt samtalebehandling. Klager man over depresjon, får man legemiddelbehandling, men det er ikke nødvendigvis legemidler som trengs, sier han.

Hvis en eldre person går deprimert over lengre tid, kan sykdommen utvikles til demens. Årsland frykter at depresjon og demens blir en helseutfordring for samfunnet etter hvert som eldregruppa øker.

– Depresjon, demens, angst og andre psykiske lidelser er hyppigere hos eldre enn hos andre. Det er et stort problem, som får betydelige konsekvenser for pasienten og pårørende. Det blir også et problem for samfunnet som helhet når det gjelder økonomi og helsevesenet, sier Årsland.

– Overser symptomene

– De eldre er ikke så vant med å klage over psykiske plager, og det kan være flaut for dem. Kanskje er heller ikke helsevesenet innstilt på å ta imot eldre pasienter som er deprimerte, sier Engedal.

Årsland mener oppmerksomheten rundt eldres fysiske helse kan føre til at at en ikke ser de psykiske problemene.

– Mange kroppslige symptomer kan være en del av en depresjon, og man må ha øynene åpne for denne delen av sykdommen, mener han.