Denne svartelista blomsten koster samfunnet millioner

Busken slirekne vokser villig i veikanten i Haugesund. Røttene kan strekke seg under asfalt. Men busken med de hjerteformede bladene kveler plantene som vokser der fra før.

– Denne er ikke et problem ennå, men den utvider seg fort og blir et problem hvis vi ikke passer på, sier Torgeir Haugen, seksjonsleder for veg, park og idrett.

Du kjenner kanskje til rynkerose, gyvel eller hagelupin?

Tenker at de ser fine ut, og lukter fortreffelig.

Men alle gir en bismak.

For i hele landet jobbes det iherdig for å fjerne disse og flere andre svartelista planter.

Det graves og forgiftes, på statens regning.

– Det er hevet over enhver tvil at svartelista planter utgjør betydelige kostnader for samfunnet, sier Bjarte Rambjør Heide, leder for artsseksjonen i Miljødirektoratet.

Årlig bevilger Miljødirektoratet millioner av kroner for å prøve å bekjempe arter som truer den norske naturen.

• Les også: Svartelistet plante kostet henne dyrt

Oppdager stadig nye arter

I Rogaland oppdages stadig nye fremmede arter.

– Vi ligger såpass langt sør at sørlige arter fra Europa kan trives her. Lenger nord i landet, og i høyden, er vekstforholdene tøffere, sånn at det bremser en del. Men det er klart at alle fylker har sitt å stri med, sier assisterende fylkesmiljøvernsjef, Per Kristian Austbø.

Langs jærstrendene truer rynkerosene. En knalltøff art å fjerne, ifølge Austbø.

– Rynkerosene overtar fullstendig den vegetasjonen vi nettopp har tatt sikte på å verne, og vi mister spesielle arter.

– Internasjonalt koster det milliarder av dollar å håndtere svartelista planter, og mange steder gis det opp fordi det tar helt over. Her i fylket bruker vi flere hundre tusen kroner i året. Og i enkelte områder har vi brukt flere millioner for å kvitte oss med disse artene, sier Austbø.

• Les også: To meter høgt ugras spreier seg over heile Vestlandet

Blindpassasjerene

Seniorrådgiver i Artsdatabanken, Lisbeth Gederaas, ser en tydelig sammenheng mellom planteimport og økning av svartelista planter.

– Importen har økt betraktelig de siste 10–15 årene. Når du får økt import viser alle undersøkelser at du får flere fremmede arter med på lasset som blindpassasjerer.

Så spres de. Via fugler, hageavfall som kastes i naturen og flytting av masse i forbindelse med byggeprosjekter.

Austbø ber nå alle hageeiere være obs.

– Ikke kast hageavfall i naturen. Da tar det ikke lang tid før mange av disse artene er helt ukontrollerbare.

• Les også: – Vi er veldig bekymret for at folk kaster hageavfall i naturen

I Haugesund skal Torgeir Haugen i gang med en umulig kamp mot slirekne.

– Har du tro på at du klarer å fjerne denne?

– Nei det har jeg ikke tro på. Men vi kan holde det i sjakk. Jeg tror vi må satse på det.