Taper mye på plast som ikke er plast

IVAR taper store penger på at vi kaster plastleker, støvsugerslanger og badesko i dunken for plastemballasje. Prisen kan bli økte renovasjonsgebyr.

– Det er ikke så lett for folk å skjønne at plast ikke er plast, sier Tord Tjelflaat, overingeniør i IVAR sin gjenvinningsavdeling.

Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonstjenester (IVAR) i Rogaland samler inn husholdningsavfall i ti rogalandskommuner. De undersøker også hva folk hiver i plastinnsamlingen.

Støvsugerslanger og spraybokser

– Vi får inn en del leker, elektronikk, støvsugerslanger, videokassetter og mange plastprodukter som også inneholder andre materialer. Vi får også inn en del drikkekartonger, aviser, glass, spraybokser, ølbokser og restavfall. Det har jo absolutt ingenting i plastemballasjen å gjøre, sier han.

Regelen er at det er kun plastemballasje som skal i plastdunken, og ikke alt som er plast, hardt eller mykt.

Artikkelen fortsetter under videoen.

IVAR taper store penger på at vi kaster plastleker, støvsugerslanger og badesko i dunken for plastemballasje. Prisen kan bli økte renovasjonsgebyr. Kjellaug Bjerga og Arnhild Ringhagen synes det noen ganger er vanskelig å vite hva som skal i plastdunken.

VIDEO: Kjellaug Bjerga og Arnhild Ringhagen kastet plast på Tjensvoll i Stavanger i dag.

– Man må tenke at det som det har vært innhold i, mat eller et produkt, er plastemballasje. Produktet som er inne i emballasjen, som gjerne inneholder elektronikk eller metall, er ikke plastemballasje, sier Tjelflaat.

– Sorterer så mye plast vi kan

Kjellaug Bjerga og Arnhild Ringhagen tok i dag turen til innsamlingsdunkene ved ICA på Tjensvoll i Stavanger.

– Vi skal kvitte oss med plast. Det er bare plast i posene våre. Det er altfor mye plastemballasje, så vi må i hvert fall resirkulere det. Vi sorterer så mye plast vi kan, sier Bjerga.

Ringhagen har kontroll på plasten og viser fram diverse emballasje.

– Det er noen ting man stusser på av og til, som for eksempel isopor. Det går visst som plast det også. Hvis jeg er usikker så blar jeg i kalenderen jeg fikk av kommunen eller spør naboer, sier Bjerga.

– Kan gi høyere renovasjonsgebyr

Tord Tjelflaat

Det kan bli dyrere renovasjonsgebyr dersom innbyggerne kaster andre ting enn plastemballasje i dunken.

Foto: Anders Fehn / NRK

Det kan bli dyrt for innbyggerne.

– Vi får reklamasjoner på plastemballasjen slik at vi får mindre godtgjørelse. Vi får mindre betalt, og det kan føre til at vi ikke klarer å holde renovasjonsgebyret stabilt, sier Tjelflaat.

Så til slutt kan det gå utover både de som sorterer og de som ikke gjør det. Men innbyggerne i de ti kommunene er stort sett flinke til å plukke ut plasten.

– Vi får inn veldig store mengder, og det blir mer fra år til år. De beste kommunene ligger på omtrent 14 kilo plast per innbygger. Det er veldig bra, men dessverre er det noen få som ødelegger for flertallet ved at de kaster restavfall og plastprodukter i plastemballasjen der det ikke hører hjemme, sier han.

– Stavanger verst i klassen

Åtte av de ti kommunene har plastinnsamling, men i Stavanger må innbyggerne selv samle oss plasten sin og ta den med til et returpunkt. Det gjør at den mest folkerike kommunen er dårligst i klassen.

– I Stavanger må folk bringe plastemballasjen til returpunktet selv, og da er det mange som ikke gidder.

I kontrast til de andre kommunene står Stavanger med kun fem kilo plast samlet inn per innbygger.

Flere nyheter fra Rogaland