NRK Meny
Normal

Denne høna er Rogalands fineste

Det var mye hanegal og kakling å høre på Forus i dag. Der var det utstilling i fjærfe denne helga og den fineste høna skulle kåres.

Utstilling i rasefjærfe på Forus.

Denne høna har all grunn til å bruse med fjærene. Hun er nemlig Rogalands fineste.

– Det varierer veldig hvor mange dyr deltakerne tar med seg på utstillingen. Noen tar med seg fire, og noen tar med seg tretti. Det har mye med hvor engasjerte de er, og hvor god plass de har hjemme, sier Finn Løge Haaland, sekretær i Rogaland rasefjærfeklubb.

På helgas utstilling var det 35 deltakere, og 26 forskjellige raser som konkurrerte.

En perfekt høne

Årets vinner ble Lars Erik Matningsdal, som ble kåret til Rogalandsmester i beste avlsoppdrett. Den rasen han driver mest med, og som han vant med i år er en Australsk Orpington. Og som om det ikke var nok å bli rogalandsmester vant han også prisen for fineste høne.

Lars Erik Matnisdal

Lars Erik Matningsdal ble rogalandsmester i rasefjærfe. Her holder han en Australsk Oprington-hane.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

– Det skal ganske mye til for å få 97 av 100 poeng. I konkurranse måles noe som heter kardinalpunkt. På denne høna er punktene over- og underlinje og glansen i fjærene. Hun scoret høyt på alle kravene og har ingen feil. Dette er nok den fineste høna jeg har hatt, sier en stolt Matningsdal.

En av hanene hans greide 95 poeng, og var derfor ikke langt i fra vinnerhøna. Målet er å klare en enda høyere poengscore. Hvordan han får frem den fine glansen i fjærene er han forsiktig med å avsløre.

– Det er en liten hemmelighet, men det handler om å jobbe med det fra de begynner å utvikle fjærdrakten sin, sier han.

Ivaretar rasene

Han sier at når han går å ser på høner er det livskraft, kroppsform og type han legger mest vekt på. En Australsk Orpington er en blandingsrase som både skal være god til å legge egg, og som har smakfulltkjøtt hvis man får lyst til å spise den.

Men for Matningsdal er det viktigere at de bevarer de ulike rasene, enn om de er spiselige eller ikke.

– Vi er med på å ivareta variasjonen av raser, og vi som holder på med utstilling ønsker å holde de så nært standard som mulig. De store produsentene tenker på egg og kvantum, fremfor type, form og farge. Så i utgangspunktet trenger de oss for å beholde rasene.

Australsk Orpington-hane

Denne stolte hanen fikk 95 av 100 poeng, og kunne nesten måle seg med vinnerhøna.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Han mener det er viktig at bestanden av de ulike rasene holdes oppe, og har begynt å prøve seg på avl av den norske smålendsgåsa som er utrydningstruet, ved siden av hønseholdet. Matningsdal får et nært forhold til dyrene sine, og sier at han helst vil være den som mater de.

– Hønene blir mye roligere når det er jeg som kommer inn til de. Og rolige høner, det tror jeg er alfa omega for å få gode utstillingshøns, sier han.