– Nå er vi veldig glade. Dette er så spennende, sier prosjektleder i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Halldis Hobæk.
Våren 2021 foretar NIKU en arkeologisk undersøkelse av tre kamre i Stavanger domkirkes krypkjeller i forbindelse med restaurering av kirken. Undersøkelsene foretas i samarbeid med Arkeologisk museum.
De har blant annet funnet 73 graver og levninger etter 65 individer, samt grisebein fra vikingtiden.
Mandag gleder arkeologene seg imidlertid over et funn de håper kan si mer om hvordan Stavanger så ut for over 1000 år siden.
De har funnet spor av det som kan være et grophus.
– Det kan stamme fra slutten av vikingtiden eller begynnelsen av middelalderen. Hvis det virkelig er et grophus fra denne perioden, er det et sjeldent funn i Rogaland, sier Hobæk.
Det pågår for tiden omfattende oppussing av domkirken i Stavanger. Mandag gjorde arkeologene et spennende funn.
Foto: Sindre Normann / NRKHus under jorda
Et grophus var små hus hvor en grop utgjorde gulvet og deler av veggene i huset. Disse lå med andre ord delvis under jorda, og kan på mange måter sammenlignes med jordkjellere.
– De var kjølige om sommeren og varme om vinteren, forklarer Hobæk.
De ti siste årene er det funnet grophus fra yngre jernalder på Hove-Sørbø i Sandnes og ved Sola ruinkirke. Disse stedene var trolig bosettinger med høy status, hvor de drev med spesialisert håndverk.
– Gårdene der det er funnet grophus i Rogaland, var spesielle steder som skilte seg ut fra vanlige gårder, forteller Sean Denham ved Arkeologisk Museum i Stavanger.
Her har arkeologer funnet rester av et grophus, som kan fortelle en svært interessant historie om Stavanger.
Foto: Sindre Normann / NRKStavanger – en gård utenom det vanlige
Ved tidligere undersøkelser er det funnet spor av blant annet metall-håndverk i nærheten av domkirken. Sammen med annet materiale kan dette være tegn på at også Stavanger var en gård utenom det vanlige.
– Et grophus ville stemme veldig bra i dette bildet av Stavanger før byen kom. Om vi er så heldige å finne spor av aktivitet eller håndverk der vi graver ut nå, kan vi kanskje si enda mer om Stavanger før domkirken og byen, forteller Hobæk.
Grophusene var ikke bolighus, men spesialiserte bygninger for bestemte håndverk eller aktiviteter.
Ofte blir de satt i sammenheng med tekstilarbeid som spinning, veving og syning, som tradisjonelt ble regnet som kvinneaktiviteter. Også spor av metall-håndverk er blitt funnet i grophus.
Prosjektleder Halldis Hobæk i Norsk institutt for kulturminneforskning er i ekstase over funnene i Norges eldste domkirke.
Foto: Erik Waage / NRKUnderjordiske ritualer?
Feltarkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet, Marte Mokkelbost, har publisert en artikkel om grophus på Norak – en nettside drevet av de fem universitetsmuseene i Norge som forsker på arkeologi.
Ifølge Mokkelbost ble husene revet mot slutten av vikingtiden eller begynnelsen av middelalderen. Dette var sannsynligvis en planlagt hendelse.
«Grophuset var en underjordisk bygning, og det kan muligens ha vært knyttet til overtro og tro på de underjordiske», skriver hun.
I løpet av få dager er arkeologene ferdige med utgravingene. Da begynner arbeidet med å finne ut hva som faktisk har vært på stedet før domkirka ble bygget.
LES OGSÅ:
