De fleste er flaue over strekkmerker. Kroppsaktivist Marte Nyman synes nesten de er litt søte

– Det er jo veldig mange uskrevne normer og regler på hva som er greit og ikke greit, og ja, hvordan folk skal være, sier Marte Nyman.

Den 33 år gamle kroppsaktivisten har tidligere vært på forsiden av den danske avisen Politiken, og er ikke redd for å snakke høyt om kropp.

Flere får sitt første møte med strekkmerker i puberteten da kroppen begynner å vokse. Flere kvinner møter på dem under graviditeten.

Marte møtte på strekkmerkene allerede på barneskolen.

– Jeg tenkte at jeg utviklet meg i feil retning. Det er noe her som er fullstendig galt. For det er på en måte det jeg er oppvokst med å tro, at du får strekkmerker når du legger på deg eller når du er gravid. Det er de to tingene. Ikke noe «in-between».

Nå synes Nyman strekkmerkene nesten er litt søte.

Fullstendig normalt

Strekkmerker er en form for arr i huden som dannes ved at huden blir strukket eller krymper raskt.

Seksjonsoverlege Inger Marie Skoie ved hudavdelingen på Stavanger Universitetssykehus (SUS) forteller at stigmaet med at strekkmerker kommer av fedme, er feil.

– Strekkmerker er veldig vanlig, og er ingenting å skamme seg over, forteller Skoie.

Over 70 prosent av befolkningen har strekkmerker på kroppen. Det er forskjellige grunner til at folk får dem. Flere av dem er knyttet til noe annet enn overvekt.

– Det er viktig å være klar over at strekkmerker skyldes naturlige prosesser og er en del av den naturlige utviklingen av kroppen vår, sier Skoie.

– En bjørnetjeneste

SkinPen-behandling er ett av flere tilbud som skal bidra til å gjøre arr og strekkmerker i huden mindre synlig.

– Vi har en del kunder som bruker SkinPen. Flere og flere velger den fordi den virker mye dypere enn vanlig microneedling, forteller Kirsten Albertsen.

Hun driver Clinique Marine på Gausel i Stavanger, som er en av flere klinikker som tilbyr behandling for strekkmerker.

Albertsen har over tre års erfaring med hudforbedring og sier at folk flest velger behandlingen fordi de ønsker å føle seg vel i sin egen kropp.

– På et individuelt nivå så tenker jeg «you do you», men på et samfunnsnivå så er det jo negativt at så mange velger å ta de vekk, sier Marte Nyman.

Hun mener at det å lære å akseptere sin egen kropp er en viktig ting å gjøre. Å fjerne strekkmerkene istedenfor å lære seg å bli komfortabel med dem, blir som å hoppe bukk over problemet.

– Jeg skjønner at ikke alle har mulighet eller kapasitet til å begynne å ta tak i underliggende problemer med selvtillit og kroppspress. Men jeg tror likevel at man på lang sikt gjør seg selv en bjørnetjeneste, sier Nyman.

Bruker sosiale medier

Hun vet at det å bli komfortabel i egen kropp ikke alltid er lett. Med dagens bruk av sosiale medier blir man ofte fremstilt for det som er ideelt og riktig. Selv om det ikke nødvendigvis er realistisk.

– I min ungdom var det ikke så mye informasjon om strekkmerker. En gang på ungdomsskolen fikk jeg høre at det var naturlig for jenter å få strekkmerker på låret. Jeg var litt sånn: «Nei, det skal jo bare komme på magen», sier Nyman.

Nå håper hun sosiale medier vil bidra til at det blir lettere å få informasjon om hva som er normalt med kroppen.

Selv bruker Nyman sosiale medier til å spre budskapet om å akseptere sin egen kropp. Hun har en oppfordring til andre som sliter med eget kroppsbilde.

– Jeg er veldig bevisst på hva jeg omgir meg med av visuelle inntrykk. Jeg følger ikke mennesker som gjør at jeg får dårlig selvfølelse. Det er en bevissthet jeg ikke er helt sikker på om alle klarer å ta. Det er viktig å ta ansvar for seg selv og det innholdet man ser.