– For få kvinnelige professorer

– Det er klart det er påfallende at så mange kvinner starter på en akademisk karriere, men ikke kommer seg til topps, sier Ingvil Førland Hellstrand, daglig leder i Nettverk for kjønnsforskning.

Hun forsker på årsakene til at såpass få kvinner ved teknisk-naturvitenskapelig fakultet velger å ta steget fra en stilling som førsteamanuensis, til å bli professor.

– Vi skal se på hva som kan være årsakene. Det kan ha noe med familieforhold å gjøre, arbeidsmiljø eller forskjellige prioriteringer i livet. Det finnes nok mange grunner, sier Hellstrand.

• LES OGSÅ: Andelen mannlige lærere går ned

Kvinner til topps

Rektor ved UIS, Marit Boyesen, sier de er i gang med konkrete tiltak for å få flere kvinner til toppen av den akademiske rangstigen.

– Vi har nå et prosjekt som heter «Kvinner til topps», der 21 av våre kvinnelige fagansatte har fått stipend eller andre midler til å kvalifisere seg til stillingen som professor. Vi har en målsetting om en utjevning når det gjelder kvinner og menn i toppen innen de akademiske stillingene, men det er en utfordring og sikkert noe vi må jobbe med i flere år, sier Boyesen.

Prosenten er desidert lavest innen teknisk-naturvitenskapelig fakultet, der bare 9 prosent er kvinner. Merete Vadla Madland er en av disse. Hun tror at mange av de kvinnelige førsteamanuensene egentlig kunne søkt om å opprette professorat, men at usikkerhet hindrer dem.

– De er nok allerede kvalifiserte, men de vil kanskje være skråsikre før de leverer. Kvinner er nok litt mer kritiske til seg selv. Det gjaldt meg og, jeg kunne sikkert søkt på et tidligere tidspunkt, men ventet til jeg var helt sikker. Jeg hadde nok også litt andre prioriteringer i livet, sier Madland.

• LES OGSÅ: Fortsatt overvekt av kvinner i deltidsstillinger

Flere kvinner tar doktorgrad

2014 var det historiske året der det for første gang var flere kvinner enn menn som tok en doktorgrad. Også ved UIS er disse tallene jevnet ut..

– Nå er faktisk flertallet av doktorgradsstipendiatene våre kvinner. Sånn sett kan vi tenke at vi fremover har et enda større potensial for at flere kvinner kan sette seg som mål å kvalifisere seg til toppstilling, sier rektor Marit Boyesen.

Ingvil Førland Hellstrand tror likevel ikke at det er nok å bare vente til det jevner seg ut naturlig.

– Det har vært slik at det blir skeivere og skeivere jo lenger opp i systemet man kommer i lang tid. Hvis vi kan finne mer ut av hva det skyldes, så kan vi kanskje klare å finne løsninger og tiltak for å få det til å bedres, avslutter Hellstrand.