– De spredte Stavangers gode navn og rykte rundt i hele verden

– Man blir nesten litt sentimental når man går gjennom det gamle billedmaterialet og så gå ut i felten og ser hvor lite som er igjen. Samtidig er det jo nok igjen av bygningsmasse som forteller historier om en ganske vesentlig epoke av Stavangers historie, som kanskje har gått litt i glemmeboken i det siste.

Les også: – Små detaljar gjorde dette til eit unikt bygg

Les også: – Vaksne menn omfamna kvarandre

Det forteller Knut Grøttland, som er rådgiver hos Byantikvaren i Stavanger. Han har i løpet av sommeren kartlagt det som er igjen av hermetikkindustrien i byen.

Norges største sammenhengende industriområde

Det er i dag 23 bevarte hermetikkfabrikker i Stavanger. I tillegg er det 16 bygninger som på et tidspunkt har huset hermetikkfabrikker. Det er revet 52 bygninger som har vært en del av hermetikkindustrien.

Denne industrien i Stavanger vokste fram på slutten av 1800-tallet og varte i rundt hundre år. Den hadde store dimensjoner.

– Det var blant Norges største sammenhengende industrialiserte områder i glansdagene på starten av 1900-tallet, forteller Grøttland.

På 1960-tallet fremsto fabrikkene som små, urasjonelle, utdaterte og uten mulighet til å konkurrere internasjonalt. Utbredelsen av kjøleskap og fryseboks ga folk nye måter å konservere mat på. I 1982 var det tre produsenter av hermetisert sjømat igjen i Stavanger, mot 60–70 fabrikker i 1920.

Stavanger øst

– Hermetikkindustrien preget hundre år av byens historie, og avløste silde og seilskutetiden. Den satte både menn og kvinner i arbeid og spredte Stavangers gode navn og rykte rundt i hele verden. Dette var ikke bare noe man drev på med i Rogaland. Det var noe man eksporterte til hele verden, sier Grøttland.

Les også: Hermetikk, takk!

Riksantikvaren og Rogaland fylkeskommune har bedt om at Stavanger kommune utarbeider en plan som viser hvordan kommunen vil ivareta denne nasjonale kulturarven.

Byantikvaren har plukket ut deler av Stavanger øst, området rundt Nedre og Øvre Banegate, som spesielt interessant.

– Her har man fortsatt fabrikkbygninger, stort sett på alle kanter, som viser litt av dimensjonene denne industrien hadde, sier rådgiveren hor Byantikvaren.

Nytt liv i fabrikkene

Rådmannen anbefaler at det utarbeides en plan av samme type som «Sjøhusrekken i Stavanger» der det kommer fram hvordan bygningene skal vernes og fornyes.

– Dette er bygninger som tåler litt juling. De er godt egnet til å tas i bruk til andre formål. Jeg håper vi kan få litt oppslutning rundt Stavangers hermetikkhistorie, og håper vi kan få grunneiere og bygningseiere med på laget, sier Grøttland.

Les også: Frykter at hermetikkhistorien forsvinner

Han mener at det verken er i Byantikvarens eller bygningseiernes interesser at hermetikkfabrikkene skal bli utstillingsobjekter som er frosset i tid.

– Det handler om å skape kjørelinjer som gir eiere muligheter til å skape nytt liv i disse fabrikkene, men også at vi tar vare på noen av kjennetegnene og uttrykket til disse bygningene, sier Grøttland.

Saken skal opp i kommunalstyret for byutvikling torsdag i neste uke.